Kosovo oppretter egen hær, til skarp kritikk og advarsler fra Serbia, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og EU.
– Jeg beklager denne beslutningen som ble fattet til tross for de bekymringer NATO har gitt uttrykk for, sier Stoltenberg etter at et klart flertall av Kosovos folkevalgte fredag vedtok tre lover som vil omgjøre landets nåværende sikkerhetsstyrke til en ordinær hær, bestående av 5.000 soldater.
Kosovoalbanerne har stort flertall i nasjonalforsamlingen, og vedtaket var derfor en ren formalitet.
President Hashim Thaci levnet heller ingen tvil om sitt ståsted da han før fredagens behandling i nasjonalforsamlingen inspiserte soldatene, iført uniformsjakke.
– Soldater, gratulerer med det nye oppdraget, sa Thaci.
Serbia har protestert kraftig og frykter at hæren vil drive ut de gjenværende 120.000 serberne som i hovedsak lever nord i Kosovo.
– Dagen i dag bidrar ikke til samarbeid og stabilitet i regionen, sier Serbias statsminister Ana Brnabic.
NATOs generalsekretær mener også at dette er en dårlig idé, og advarte tidligere i måneden Kosovo mot å gå videre med planen.
– Et slikt grep vil være utidig. Det går mot rådene fra mange NATO-allierte. Og det kan få alvorlige følger for Kosovos euroatlantiske integrering i framtida, sa Jens Stoltenberg.
EUs utenrikssjef Federica Mogherini beklager også Kosovos beslutning og sier i en kunngjøring at Kosovos nåværende sikkerhetsstyrke «bare bør endres ved en inkluderende og gradvis prosess».
USA støtter derimot Kosovos plan om en egen hærstyrke, som landets ambassadør i Pristina, Philip Kosnett, mener er «et positivt skritt».
Da Jugoslavia raknet på begynnelsen av 1990-tallet, krevde provinsens etniske albanere uavhengighet og opprørsgruppen UCK begynte å angripe serbisk politi og sivile. Det hele endte med full borgerkrig der over 10.000 mennesker ble drept og opptil 800.000 tusen kosovoalbanere flyktet.
NATO rykket inn på kosovoalbanernes side og drev i løpet av 78 døgn med bombing serbiske styrker ut av provinsen. Etter krigen flyktet 200.000 serbere fra Kosovo etter albanske hevnangrep og trakassering.
Etter flere år under FN-administrasjon erklærte den tidligere serbiske provinsen uavhengighet i februar 2018.
111 av FNs 193 medlemsland har anerkjent Kosovos selvstendighet, men Serbia og deres fremste allierte Russland har utelukket en slik anerkjennelse.
De fire NATO-landene Hellas, Romania, Slovakia og Spania har heller ikke anerkjent Kosovos uavhengighet.
EU har lenge forsøkt å mekle i forholdet mellom Kosovo og Serbia, men har ikke lykkes. I forrige måned innførte Kosovo 100 prosent straffetoll på alle serbiske varer, som svar på at serberne motarbeider dem internasjonalt.
(©NTB)