Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: AP / NTB scanpix
Del saken
  • 37
  •  
  •  
  •  
  •  
Annenhver franskmann mener nå at president Emmanuel Macron gjør en svært dårlig jobb, viser en fersk meningsmåling.

45 prosent av de spurte i målingen Ifop har utført for avisen Journal du Dimanche mener Macron gjør “en svært dårlig” jobb som president, mot 39 prosent for en måned siden.

Bare 23 prosent av de spurte er fornøyde med Macrons innsats som president, viser målingen.

I en annen måling utført av Ipsos, som ble offentliggjort onsdag, sa 20 prosent av de spurte seg fornøyd med Macrons innsats som president.

Halvert oppslutning

Frankrike har den siste måneden vært preget av demonstrasjoner og opptøyer, der mye av raseriet har vært rettet mot Macron og hans høyrepolitikk.

Lørdag deltok rundt 66.000 mennesker i demonstrasjoner over hele Frankrike, omtrent halvparten så mange som helga før.

Hele 69.000 politifolk var utkommandert for å sikre ro og orden lørdag, men mot 89.000 forrige helg.

Roer seg

– Det roer seg, men det sterke hatet mot Macron består, sier sosiologen Herve Le Bras ved École des hautes études en sciences sociales (EHESS) i Paris.

– Selv om han blir mer ydmyk, kommer dette til å bli vanskelig, mener Le Bras.

«De gule vestene»

Grasrotbevegelsen «de gule vestene» har ledet an i demonstrasjonene mot Macron, som begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, innført som et ledd i regjeringens klimatiltak.

Macron ga til slutt etter og utsatte den siste varslede avgiftsøkningen, samtidig som han hevet minstelønnssatsene og senket skatten for folk med lav inntekt.

Protestene fortsatte likevel, og «de gule vestene» er nå en bred bevegelse som krever generelt bedre levekår for vanlige franskmenn og høyere skatt for folk med høy inntekt.

Underskudd

Regjeringen regnet selv ut at Macrons løfter ville koste den franske statskassa mellom 78 og 97 milliarder kroner i året, og en partikollega av Macron medga at neste års underskudd vil overstige EU-grensen på 3 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Macrons løftene har likevel tilsynelatende bidratt til lavere oppslutning for «de gule vestene» og deres aksjoner, fra rundt 70 prosent for noen uker siden til rundt 50 prosent nå.

Fakta om Emmanuel Macron

* Født 1977 i Amiens i Nord-Frankrike.

* Gift med Brigitte Trogneux.

* Valgt til president 7. mai 2017 med 66,1 prosent av stemmene, mot 33,9 prosent til motkandidaten, Marine Le Pen fra Nasjonal front.

* Studerte filosofi ved Paris Nanterre-universitetet samtidig med studier i statsvitenskap ved Sciences Po. Studerte senere offentlig administrasjon ved eliteuniversitetet École nationale d’administration (ENA).

* Jobbet som finansinspektør i det franske finansdepartementet før han fikk jobb i investeringsbanken Rothschild.

* Fra 2012 til 2014 økonomisk rådgiver for president François Hollande.

* Ble høsten 2014 utnevnt til økonomi- og industriminister. Fikk gjennomført den omstridte «Macron-loven».

* Hoppet av i 2016 og startet den lyseblå bevegelsen En marche! (På vei!), som rett etter presidentvalget skiftet navn til La République en Marche! – Republikken på vei.

* Gikk til valg på å kutte offentlige budsjetter med nærmere 600 milliarder kroner i løpet av fem år, men har møtt økende motstand.

* Grasrotbevegelsen «de gule vestene» har de siste fem ukene gjennomført masseprotester mot Macrons politikk over hele Frankrike.

* Bare 20–23 prosent av franskmennene mener nå ifølge to ferske meningsmålinger at han gjør en god jobb som president.

Fakta om «de gule vestene»

* Grasrotbevegelsen begynte som en protestaksjon mot økende priser på drivstoff og høyere levekostnader i Frankrike. Bevegelsen oppsto uten offisiell ledelse eller tilknytning til politiske partier eller fagorganisasjoner.

* Den har tatt sitt navn fra de gule refleksvestene som skal ligge i alle franske biler.

* Etter omfattende protester som startet 17. november, varslet regjeringen 4. desember at en planlagt økning av drivstoffavgifter og strømpriser neste år legges på is.

* Militante fra både høyre- og venstresiden samt kriminelle gjenger har blandet seg inn i bevegelsen og står ifølge politiet bak de største ødeleggelsene.

* Ifølge meningsmålinger støttet over 70 prosent av befolkningen til å begynne med demonstrasjonene, men denne andelen har falt de siste ukene.

(©NTB)

Resett er en dugnad og trenger lesernes hjelp. Donasjoner fra dere holder hjulene i gang. Tusen takk!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
SMS: Støtt oss med et fast beløp på 59 kr pr måned ved å sende “Resett fast” til 2474
SMS: Støtt oss med et enkeltbeløp på 200 kr ved å sende “Resett” til 2474
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 37
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]