Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm bedyrer at hun betrakter religions- og innvandringskritikk som legitimt, men vil bekjempe det hun omtaler som negative stereotypier og spredning av hat rettet mot muslimer og innvandrere. Dette er skremmende, absurde holdninger som truer både demokratiet og ytringsfriheten, ja som faktisk ville umuliggjøre enhver form for kollektiv, politisk handling dersom de vant frem.
Politikk består i å mobilisere mennesker for på denne måten å tvinge sin vilje igjennom. Og for å få til en slik mobilisering er det nødvendig å benytte seg av stereotypier for å fremkalle følelser i forhold til både institusjoner, lover og grupper av mennesker.
Et illustrerende eksempel er oppbyggingen av arbeiderbevegelsen. Politikerne og agitatorene som på slutten av 1800-tallet mobiliserte underklassen til kamp mot kapitalistisk utbytting og et politisk og sosialt system som støttet denne utbyttingen, appellerte ikke bare til negative stereotypier, men fremmet direkte hat. Det er bare å se hvordan kapitalister og borgerlige politikere er fremstilt i norske arbeideraviser for hundre år siden. Karikaturene av den fete, sigarrøykende kapitalisten i arbeiderpressen på begynnelsen av 1900-tallet atskiller seg knapt fra fremstillingen av jøder i Nazi-Tyskland på 1930-tallet.
Arbeiderlederne klarte å vinne folkeflertallet, kapitalismen ble temmet, og oppbyggingen av en velferdsstat ble påbegynt. Man kan like det eller ikke, men velferdsstaten ble skapt av personer som Bjurstrøm ville måtte stemple som hatpropagandister. Har den tidligere arbeiderpartipolitikeren glemt arbeiderbevegelsens egen historie?
Når Bjurstrøm sier at hun er mot spredning av negative stereotypier om gitte grupper, for eksempel muslimer, tar hun i realiteten til orde for avskaffelse av politikk og folkestyre. Politikk er gruppetenkning og bruk av stereotypier.
Det ikke bare likestillings- og diskrimineringsombud Bjurstrøm, men hele vår liberal-globalistiske politiske elite vil ha oss til å tro, er at vi lever i en slags etter-politisk tilstand der det som kalles politikk, ikke er noe mer enn administrasjon.
Politiske kamper, mobilisering av befolkningen, sterke følelser, hat – gud bevares, alt dette var riktig og nødvendig for 100–150 år siden da embetsmannsstaten og det gamle klassesamfunnet ble nedkjempet og erstattet av folkestyre, blandingsøkonomi og velferdsstat.
Nå, derimot, skal politikk ikke være noe mer enn en konkurranse om hvem som er best til å administrere et system alle er enige om at er mer eller mindre fullkomment. Bør vi gi en
milliard eller to i skattelette? Hvor bør vi anlegge en flyplass eller et sykehus? Hvordan skal vi få til integreringen av de titusener av asylsøkere, flyktninger og immigranter vi vil komme til å motta i årene fremover?
Den politiske eliten, representert ved personer som Bjurstrøm, godtar ikke at spørsmålet om vi skal ha fortsatt stor innvandring fra kulturer som står fjernt fra vår egen, er et politisk spørsmål det er legitimt å avgjøre ved hjelp av politiske virkemidler, altså ved å mobilisere befolkningen.
Det skal ikke være lov å spre negative stereotypier om innvandrere og muslimer. Men uten omtale av negative sider ved innvandring, innvandrere og muslimer – som i et politisk
ordskifte nødvendigvis vil måtte anta karakteren av negative stereotypier – er det ikke mulig å mobilisere befolkningen til kamp mot innvandringen.
Bjurstrøm nekter dessuten å svare på hva hun betrakter som illegitime, negative stereotypier om innvandrere og muslimer. Enhver negativ omtale av innvandring, innvandere og muslimer – selv påberopelse av faktaopplysninger i form av sysselsettingsgrad, sosialhjelpskostnader, kriminalstatistikk og liknende – vil derfor kunne stemples som uakseptabel hets.
Vi skal ikke betrakte innvandrere eller deler av innvandrerbefolkningen, som for eksempel muslimer, som en gruppe ved å generalisere og lage stereotypier om dem, men forholde oss til den enkelte innvandrer, er budskapet til eliten. Og siden ingen kan forholde seg til alle innvandrere som enkeltindivider, skal vi helst ikke mene noe som helst om innvandring og innvandere.
Den ikke-vestlige masseinnvandringen, som allerede har forvandlet deler av våre storbyer til det ugjenkjennelige, skal få fortsette som en slags naturkraft. Det er hva personer som
Bjurstrøm sier når de krever tiltak for å bekjempe spredningen av negative stereotypien om innvandrere.
Direkte totalitær blir Bjurstrøm når hun tar til orde for at de politiske partiene må utarbeide retningslinjer for hvordan deres politikere skal kunne ytre seg i sosiale medier og moderere egne kommentarfelt. Hva skal vi med folkestyre og konkurrerende politiske partier når det politikerne, medlemmene av politiske partier og vanlige samfunnsborgere skal kunne si, skal være underlagt sensur?
At en person som tar til orde for å oppheve ytringsfriheten, politikk og folkestyre i forhold til vår tids mest brennbare spørsmål, den ikke-vestlige masseinnvandringen, kan svære
likestillings- og diskrimineringsombud er utrolig. Tvert imot burde et likestillings- og diskrimineringsombud ha som en av sine fremste oppgaver å sørge for at enhver borger frimodig kan ytre seg om og søke å vinne tilslutning for sitt syn på ethvert samfunnsspørsmål uten å risikere negative sanksjoner i form av tap av arbeid, ødelagte karrieremuligheter eller liknende.
Hanne Inger Bjurstrøm er ikke egnet til å inneha stillingen som likestillings- og
diskrimineringsombud og bør få avløsning.