Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig utgitt sin årlige rapport om nordmenns holdninger til innvandrere. Men det er grunn til å stille spørsmål ved SSBs undersøkelse. Begrepsbruken i spørsmålene er svært upresis, for ikke å si bevisst villedende.
SSB spør om folks reaksjoner på følgende spørsmål:
– Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
– Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
– Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
– Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Hvordan skal man som respondent forholde seg til begrepet «innvandrere flest»? For begrepet «innvandrere flest» dekker jo alt fra polske snekkere, svenske sykepleiere og servitører til tiggere fra Romania og såkalte «ensomkommende flyktningbarn» fra Afghanistan. Og så kjenner alle noen som er hyggelige fra enhver kultur og religion.
Svært få nordmenn har noe i mot arbeidsinnvandring fra Polen og Sverige, selv om også slik innvandring har sin pris (som at servitørlønnen har stagnert fullstendig de siste 20 år, og at det finnes kun én norsk murermester igjen i Oslo).
Innvandring fra nære områder som Sverige, Tyskland og Polen skaper få kulturelle, samfunnsmessige problemer. En undersøkelse som stilte mer aktuelle spørsmål som: Asylsøkere fra Midtøsten og Afrika gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, ville nok gitt helt andre resultater.
Eller: Syns du det er fornuftig at den norske stat bruker 200 milliarder kroner eller mer hvert år på bistand og innvandring fra MENA?
Eller: Er det greit at din familie betaler 40.000 kr ekstra i skatt hvert år for å finansiere innvandring?
Riktignok er det en trend i undersøkelsen at andelen som mener at det skal bli lettere for asylsøkere og flyktninger å få opphold har økt siden 2009. Men trenden har flatet ut, og endringene fra 2017 til 2018 er minimale.
Dessuten: Kun 15 % ønsker at det skal bli lettere å få opphold. 29 % mener at det skal bli vanskeligere. Man KUNNE altså ha skrevet at «85 % ønsker at det ikke skal bli lettere å få opphold», eller «dobbelt så mange vil ha innstramninger enn de som ønsker det skal bli lettere å få opphold». I stedet skriver man gjerne at «71 % ønsker ikke strengere asylpolitikk».
Forøvrig er bruken av ordet flyktninger også misvisende, siden minst 90 % av asylsøkere i Norge i realiteten er økonomiske migranter:
Så og si alle har vært i mange trygge land på sin vei til Norge, og er derfor per definisjon økonomiske migranter.
Ved fiffig og utspekulert/upresis begrepsbruk og taktisk utforming av spørsmålene kan man nesten beskylde SSB for å komme med «fake news».