Naturødeleggelser driver folk på flukt i fattige land, fortalte generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen på en klimakonferanse for to år siden. Organisasjonen mener Norge bør gi klimaflyktninger visum på humanitært grunnlag. Arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Flyktninghjelpen mener Norge og andre stater bør gi humanitært visum til personer som drives på flukt av klimaendringer. Frp frykter flyktningbegrepet utvannes.

I 2017 forlot 20 millioner hjemmet sitt på grunn av naturskader. Det er dobbelt så mange som dem som ble drevet på flukt av krig, skriver Vårt Land.

Flyktninghjelpen mener Norge og andre land kan styrke den lovlige migrasjonen ved å gi klimaflyktninger opphold på humanitært grunnlag.

– Det vil ikke bare gi opphold- og arbeidstillatelse, men også tilgang til helsevesen og skole. Dette er kortsiktig humanitær hjelp, uten at livet settes på vent, sier klimaansvarlig Nina Birkeland i Flyktninghjelpen.

Frp-motstand

Selv om det vil bli flere klimaflyktninger i fremtiden, tror hun ikke det vil føre til flokker som presser seg mot Europas grenser.

– De fleste forblir i sitt hjemland. Noen krysser grensen til naboland. Enda færre drar ut på større vandringer. Det vil ikke bli store flyktningstrømmer mot Norge, tror Birkeland.

Frp-representant Jon Helgheim vil ikke at klimaendringer skal gi rett til opphold eller asyl, og mener i motsetning til Birkeland at dette vil føre til store menneskemengder på flukt.

– Klimautfordringer må løses ved tilpassing, ikke migrasjon. Det er ingen løsning å flytte store menneskemengder hit, det er i realiteten bare å flytte problemene, sier Helgheim.

– Utvannes

Frp-representanten mener resultatet blir en uholdbar situasjon siden klimaet er i kontinuerlig endring, og det ikke finnes noen universell definisjon på hva en klimaflyktning er.

– Problemet er ikke at klimaet endrer seg, men at visse befolkninger ikke evner å tilpasse seg endringene. Vi kan ikke ta ansvar for at folk ikke organiserer seg og jobber for å takle de endringer som kan komme av at klimaet er i forandring, sier Helgheim.

– Jeg er redd vi vanner ut flyktningbegrepet ved å likestille mennesker som opplever gradvise endringer i klimaet, med dem som flykter for livet fra områder hvor bomber og granater er mer dagligdags enn såkalt ekstremvær, legger han til.

Troverdighet

Nasjonal talsperson Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne mener imidlertid at Frp ikke har troverdighet når det gjelder klima eller flyktninger.

– Det kommer ikke som noe sjokk at Frp, som generelt har lite omsorg for flyktninger, heller ikke vil ta vare på folk som flykter fra menneskeskapte klimaendringer. De ønsker knapt å ta ansvar for flyktninger overhodet, selv ikke når det er internasjonale avtaler om det, sier Hermstad.

Verdensbanken regner med at det vil bli minst 143 millioner klimaflyktninger i verden fram mot 2050, med mindre kursen i klimapolitikken og den økonomiske politikken legges om. Etter 2050 kan tallet øke raskt, skriver Vårt Land.

(©NTB)