Mediene/etablissementet/de politisk korrekte, tre alen av samme stykke, oppfører seg som om de har enerett på å bruke skjellsord og det som verre er. Til og med oppfordring til vold/krig. De ser ikke bjelken i eget øye, kun splinten i øynene på de som er mindre priviligerte, ikke minst når det gjelder tilgang til de største mediene.
Lørdag 15. desember hisset Aftenpostens Harald Stanghelle seg opp av at en FRPer har brukt begrepet «landssviker» om Erna Solberg. Ja, det er drøyt og jeg ville heller ikke ha brukt et sånt begrep. Men det er også en grense for hvor mye politikerne kan gi bort av nasjonal sjølråderett (til EU, NATO, FN og evt andre mer skjulte krefter) før man med rette kan kalle dem for landssvikere.
Her passer det å nevne at 13 franske generaler nylig skal ha beskyldt Macron for forræderi bl.a. fordi han underskrev FN-traktaten om migrasjon.
I alle fall er det sånn at flere og flere i Norge mener at norske politikere begår landssvik. Skal man ta hensyn til det, eller skal man vente til de blir så mange og så sinte at de stormer storting og regjeringsbygg med brostein, hakker, spader og det som verre er?
I mange år etter andre verdenskrig var det (av grunner man kan forstå) avjørende for norske kvinner og menn at de var såkalt «nasjonalt sinnede». Hvis ikke var de uønsket både i arbeidslivet og ellers. De fikk i alle fall IKKE høyere stillinger i det offentlige. Og til innpå 80/90-talet kunne norske politikere oppfordre til å kjøpe norske varer når det var nedgangstider.
En politiker som hadde oppfordret til det i dag ville ha blitt skjøvet ut i kulda som nasjonalist, et begrep som nå har fått en utelukkende negativ betydning. Blant de priviligerte, vel og merke.
Det må også være en grense for hvor mye ressurser som skal brukes på å beholde syriske flyktninger i Norge, på bekostning av almenn velferd, når en million syrere allerede har reist hjem og syrerne er ønsket i hjemlandet for å bidra til gjenoppbygging.
Ja, det er offisiell norsk politikk: ingen hjelp til gjenoppbygging av Syria så lenge Assad er president. Tvert i mot: Norge hindrer gjenoppbyggingen både ved å støtte sanksjonene mot landet og ved å betale syrere for å bli her i steden for å reise hjem og gjenreise landet. Det finnes 20 000 – 30 000 syrere i Norge uten fast opphold mens afghanere og andre blir tvangsreturnert.
Skjønt dette er jo ikke noe Erna Solberg har funnet på av seg sjøl, men noe hun gjør som lydig undersått av nettopp USA/NATO/EU, en politikk hun forøvrig har «arvet» fra Jens Stoltenberg, NATOs såkalte sjef.
Det med Syria er litt på siden. Men jeg nevner det fordi Norge/NATO/EUs krigføring mot landet opptar meg mer enn noe annet og fordi det er nok et eksempel på hva alle de største norske mediene tier om og som derfor fører til «hat» og skjellsord i kommentarfeltene. For de priviligerte, dvs journalistene, politikerne etc er ikke i stand til å fatte disse sammenhengene. De er for opptatt av å smiske med hverandre og jamre over fæle «de andre», dvs folket er. Og de av dem som har skjønt det tør ikke å si noe av redsel for å bli frosset ut, evt miste de overbetalte jobbene sine. Noe som faktisk skjedde med NRKs Petter Nome da han kritiserte USAs krig mot Irak i 2003.
Ser Stanghelle bjelken i Aftenpostens eget øye? Lite tyder på det, for det finnes vel knapt et ukvemsord Aftenposten IKKE har brukt på FRP og frpere. Stanghelle brukte forresten sjøl karakteristikken «løgner» på den forrige «sjefen» i NATO, Anders Fogh Rasmussen. Det hadde Stanghelle rett i. Men til forskjell fra andre turte han ikke å si det før Rasmussen skulle gå av som «sjef».
Her mer om hva Aftenpostens tillater seg av karakteristikker. De skyldte riktignok på kronikkøren, men hadde sjølsagt aldri tatt inn slike karakteristikker av eksempelvis Barack Obama eller Theresa May. Ikke en gang av Donald Trump: «Vladimir Putin, denne vulgære lille tsaren, bossen i en gangsterstat………… Bashar al-Assad, den sjofleste, mørkeste og feigeste sjelen i vår tid…………tilhører ikke lenger menneskeheten………… denne morderen, denne drapsmannen, denne avskyelige jappen, denne jetsetteren av en Pol Pot.»
Dette er fra kronikk av Bernhard Henry Levy i Aftenposten 20. desember 2016. Da jeg kritiserte Aftenposten for denne publiseringen avviste de min kritikk og mente at det var en «god kronikk». Seinere har Aftenposten publisert mer hat og flere løgner fra den notoriske krighisseren og propagandisten. Ja, denne tiraden av de aller verste skjellsord er desverre bare en naturlig følge av at Aftenposten støtter krigen mot Syria, slik de også støttet krigen mot Libya med sine selektive «sannheter». Og i august tok Aftenposten til orde for statskupp/krig mot Venezuela.
«Frankrike og USA bør bombe presidentpalasset i Damaskus», skrev Morten Myksvoll, kommentator i Bergens Tidende, i februar. Ja, Assad er upopulær i det norske etablissementet. Men rett skal være rett også når det gjelder de vi ikke liker. For det å bombe Syrias presidentpalass, hvor det bor en familie på fem, pluss, formodentlig, et antall hjelpere/tjenere, vil være en krigsforbytelse, en terrorhandling UANSETT hva man ellers måtte tro og mene om Syrias president. Det ville også ha vært ekstremt uansvarlig, da bombingen neppe ville ha hatt annen virkning enn at syriske regjeringstyrker hadde sloss enda mer nådeløst mot de USA-støttede terrorgruppene i landet. Den ville også ha økt faren for at USA/NATO/Norge ble mer involvert i krigen.
Heldigvis er BTs lesere langt mer humane og fornuftige enn denne massemorderen in spe, så de ga ham som fortjent i kommentarfeltene. Men ingen – INGEN – norske politikere eller medier har meg bekjent fordømt Myksvoll. Tvert i mot, da Klassekampen siterte ham på dette uten kommentar. Og Dagsnytt 18 inviterte ham bare noen dager seinere for å være en slags moralsk overdommer over Helge Lurås/Resett. De som klager på «hatet» i kommentarfeltene holder altså kjeft når en av deres egne oppfordrer til noe langt verre: terror.
Dette er som dere vet kun få av utallige eksempler. Hva har mediene og politikerne, det norske etablissmentet lov til å forvente av andre når de sjøl oppfører seg sånn?
Medienes unisone hyllest av krigsforbryterne John McCain og George Bush da de døde tidligere i år faller lett inn i dette mønsteret.
Medienes hat, krigspropaganda mm fører til at stadig flere mener at mediene får som fortjent i kommentarfeltene.
Min påstand er at klagene på det som skjer i kommentarfeltene er en avsporing som tjener de etablerte mediene, som føler seg ydmyket av lesere som er smartere enn dem og truet av framvoksende alternative og FRIE medier, som forøvrig blir utsatt for en slags «demonisering» ala den kommentarfeltene blir utsatt for.
«Klamrer seg til makta», det er ordlyden norske medier gjerne bruker om presidenter/ledere som ikke går av når USA/NATO/Norge krever det. Men det som er mest iøynefallende for meg er at «gammelmedia» klamrer seg til definisjonsmakten, retten til å bestemme hva den offentlige samtalen skal dreie seg om og ikke minst hva den ikke skal dreie seg om, retten til å bestemme hvilke meninger som er akseptable, hvem som er slem/snill osv. Retten til å være våre formyndere.
Det er i denne konteksten vi må se medienes og politikernes angrep på utfordrere enten de kommer fra venstresida eller høyresida. De forsøker å skremme oss til bare å bruke deres medier.