Illustrasjonsfoto: William Potter/Shutterstock

Når den amerikanske sentralbanken senket styringsrente til nær null i slutten av 2008 som svar på finanskrisen, ledet det til en periode som daværende sentralbank sjef Ben Bernanke kalte «slutten på det gamle regime.»

annonse

Nå ett tiår senere, er effekten av en slik rentesetting fortsatt ikke klar. Men den amerikanske sentralbanken vil aldri være den samme. Avgjørelsen om å sette renten nær null førte til endringer i hvordan banken bygger opp sin massive balanse for å nå sitt inflasjonsmål på 2 prosent.

Hva er ZIRP?
Det står for «zero interest rate policy» og har blitt ett av de mest brukte akronymene for å beskrive den syv år lange perioden den amerikanske sentralbanken satte ned styringsrenten mellom null og 0.25 prosent.

The Fed er ikke den første sentralbanken til å ta i bruk en slik aggressiv respons til en konjunktur nedgang. Den Japanske sentralbanken adopterte ZIRP på slutten av 1900-tallet i respons til en kollaps i boligmarkedet som ledet til et tiår med stagnering.


OECD data
Anass Derraz | Resett Graf

Hvorfor ZIRP?
Det var kanskje ingen andre muligheter. Den amerikanske sentralbanken hadde i juli 2007 mål om en styringsrente på 5.25 prosent som ble revidert til 1 prosent høsten 2008.

Økonomi var så svak at mange økonomiske modeller indikerte at det rette rentenivået var under null, som ville på et sett vært en skatt på sparing for å få folk til å konsumere mer. Selv om negativ rente er teoretisk mulig og faktisk har blitt brukt av sentralbanker tidligere, ville det vært vanskelig å selge en slik plan til kongressen og velgerne i USA.

I stedet for negativ rente drev sentralbanken styringsrenten ned så mye at den i effekt var null, som demonstrerte bankens villighet til å foreta ekstreme tiltak.

Fungerte ZIRP?
Nesten ikke. Og flere i den amerikanske sentralbanken visste at krisen trengte mer enn en standard rentesetting.

«jeg ser få fordeler med gradvishet» skal Janet Yellen ha sagt mens hun var leder for bankens San Fransisco avdeling før hun senere ble sentralbanksjef. Banken sa selv at «de vil bruke alle tilgjengelige verktøy for å legge til rette for økonomiskvekst.» Det indikerte hva som var i vente, inkludert flere tusen milliarder dollar i «tilbakekjøpsprogrammer» som skulle sikre finansmarkedene og den langsiktige utlånsrenten som er viktig for boligmarkedet og bankers utlånspraksis. Disse ukonvensjonelle løsningene brukt av den amerikanske sentralbanken preger fortsatt finansmarkedene den dag i dag.

Skadet ZIRP?
Arbeidsledigheten i USA er på sitt laveste punkt på over 50 år. Inflasjonen er i området av bankens mål og de siste ti årene med vekst er den lengste ekspansjonen målt.

Det tok syv år før banken forlot ideén om ZIRP, og renten er fortsatt unormalt lav. Ifølge noen indikasjoner er konsumenter og bedrifter mer avhengig av billig penger nå enn noen gang tidligere, og er ekstremt sensitive for renteoppgang at tilbøyeligheten for å kjøpe hus eller investere kan falle raskere enn tidligere som følge av høyere rente.

Bedrifter har i tillegg kastet på seg billig gjeld som mulig har lagt fundamentet for den neste krisen.

Vil dette skje igjen
Uten tvil. Den amerikanske sentralbanken har hevet rentene de tre siste årene men den vil trolig ikke være mer enn 3 prosent. Dagene der man la opp til en rente på 5 prosent er trolig over. Hovedantagelsen er at styringsrenten verden over vil være lavere enn de tidligere har vært. Og at sentralbanker kontinuerlig vil bevege renten mot null i fremtidige kriser.

Med andre ord har ZIRP perioden så vidt begynt.

Se Jeff Gundlach snakke om bear market og Bitcoin:

Saken er hentet fra Reuters.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.