To unge kvinner er brutalt drept av fire menn som etter alle solemerker handlet på grunn av den opplæring de har fått i islam. Ja, islam. Man kan godt hevde at islam også kan formidles menneskevennlig og raust, men det er på langt nær enerådende.
Norske medier, politikere og et kompleks av frivillige organisasjoner og bedrevitere nøler ikke et sekund med å trekke linjer fra et normalt patriotisk og nasjonalkonservativt sinnelag, ut til høyreekstremisme, nynazister og Anders Behring Breivik når de får muligheten. Rasismen skal visstnok florere blant nordmenn og europeere, og man jamrer seg over folks utblåsinger i kommentarfelt og på sosiale medier. Spøkelser fra mellomkrigstiden manes frem.
Men når det er inspirasjon fra islam som er årsaken til et «problem» (for å si det mildt), så er det vekselsvis benektelse og taushet vi er vitne til.
Dette er ikke bare feigt. Det er dypt tragisk både moralsk, intellektuelt og politisk. Det vitner om et knefall for en fremmed, totalitær ideologi som kan komme til å ødelegge alle de fremskritt som er gjort i Vesten over de siste flere hundre år.
Mangelen på motstandskraft i våre egne privilegerte sjikt er skremmende. Noe har gått fullstendig galt. I jakten på det «globale mennesket» har vi endt opp med å unnskylde dem som vil oss vondt, og samtidig jakte på de av oss som har beholdt sunn fornuft og selvoppholdelsesdrift.
Det er vanskelig å se en positiv utgang på dette for Norges og Europas del.