Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Del

Igjen har Resett.no vært først ute blant norske medier med en viktig sak: Drapene i Marokko var et resultat av terrorisme og islamsk ekstremisme. Resett.no fortalte tidlig, med The Times som kilde, at de to jentene var halshogd og hadde fått strupen skåret over. Det indikerte med hundre prosent sikkerhet at det var islamister som stod bak. Senere er det bekreftet. Og norske aviser har vært nødt til å skrive om det.

annonse

Men drapshandlingen har de beskrevet som «kuttskader i halsen», mens den danske avisen Ekstra Bladet også er forsiktig, men går litt lengre enn de norske og skriver at det ifølge det marokkanske utenriksdepartementet var «tegn på vold på halsen forårsaket av et skarpt redskap», noe som indikerer overskårne struper. 

Spørsmålet man må spørre seg er dette: Hadde ikke norske aviser tilgang til de samme kildene som den engelske avisen, uttalelser fra lokalbefolkningen, garantert basert på vitner? Var de i god tro da de dempet det ned til «kuttskader i halsen»?

Tvilsomt. Norske medier følger med i de utenlandske og har mest sannsynlig kjent til sannheten. Alternativt har de bedrevet slurvete journalistikk. Flere aviser har dessuten helt unnlatt å skrive om hvordan jentene ble drept.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Hvorfor: Journalistikkens mål og mening er jo å få frem virkeligheten slik den er, og ikke dekke over og skjule virkeligheten? Uansett hvor brutal sannheten er. Kan det ha vært av frykt for at drapsmetoden som dokumenterte en jihadistisk terrorhandling, kunne få oss til å bli mer kritiske til islam? Eller ville de skåne oss for den brutale sannheten?

Uansett: Å skrive feil med overlegg i en avis er forkastelig. Å dekke over eller pynte på sannheten likeså. Begge deler er imot journalistikkens natur og hensikt.

Min gode venn Max Hermansen, som tidligere var informasjonsleder i Pegida, pleier av og til å karakterisere norske medier, med unntak av Resett.no selvsagt, som «lyvemedier». I mitt stille sinn har jeg tenkt at det var da en voldsom og nærmest barnslig overdrivelse. Men det mener jeg ikke lengre. Karakteristikken har absolutt noe for seg.

Mange andre eksempler kunne vært trukket frem. Dette er ikke første gang en norsk statsborger er drept av islamister og halshogd, og sannheten er dekket over. Det har skjedd tidligere i Afghanistan.

Og store, tunge medier som VG og Dagbladet skriver ofte usannheter mot bedre vitende, og feier dokumentasjon til side for ikke å ødelegge en god sak. Jeg kunne vist flere eksempler på det. Men denne saken er blitt lang nok. Konklusjon: Norske riksdekkende medier, med unntak av noen få, deriblant Resett.no, er ikke sitt journalistiske samfunnsansvar bevisst.

annonse

VG fikk i 2015 250 millioner kroner i indirekte pressestøtte gjennom fritak for merverdiavgift. Avisene bruker millionene i direkte og indirekte pressestøtte til å vri, fortie, fordreie og fortelle halve sannheter.

annonse
Ønsker du å bidra til å holde Resett gående? Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører