Følg pengene. Det er første jernregel i amerikansk politikk, skriver Stephen Moore på Townhall. En grunn til at så mange vitenskapsfolk hevder at jorda holder på å bli stekt, er at de får godt betalt for å si det, mener han.
Over hele kloden har politikere og myndigheter skapt et klimaindustrielt kompleks verdt billioner av kroner. Og mange blir virkelig rike av denne industrien. Bare i USA har føderale bevilgninger til klima ifølge offisielle tall økt fra 20 milliarder kroner i 1993 til 100 mrd. kroner i 2014. En lov kalt American Recovery and Investment Act tilførte ytterligere 220 mrd. kroner i 2009.
Moore peker på et paradoks: Klimaforskere som selv lever av milliarder av skattekroner, anklager øyeblikkelig de som måtte være uenige med dem for å være betalt av oljeindustrien eller de styrtrike Koch-brødrene, uten noen form for dokumentasjon. Klimaforskerne er reine som snø, tvilerne er født partiske og uredelige.
Hvor stort er det klimaindustrielle komplekset i dag? Det veit nok ingen.
Forbes kom fram til at Obama bare i løpet av sin første presidentperiode brukte over 1,2 billion kroner på klimaendringer og grønne energisubsidier. Til det kom skattelettelser for vind- og solkraft for 60-80 mrd. kroner årlig. Over halvparten av delstatene krever dessuten at kraftverk skal kjøpe dyr «grønn» kraft.
For fem år siden utgav den grønne gruppa Climate Policy Initiative en studie hvor det ble hevdet at de globale investeringene i klimaendringer allerede da var på 3 billioner kroner. CPI mente at investeringene burde opp i minst 40 billioner årlig for å være «tilstrekkelige».
– For et slikt beløp kunne vi trolig skaffe nok mat til alle, gjøre slutt på malaria og skaffe rent vann og elektrisitet til hver eneste landsby i Afrika. Og ha penger til overs for å finne en kur mot kreft og Alzheimers, harselerer Moore.
Flommen av offentlige penger påvirker vitenskapen på en måte som ikke-korrupte forskere ofte misliker. En ung, ambisiøs forsker som vil vie sitt liv til klimaforskning, vil neppe publisere forskning som viser at krisen ikke fins. Lager du derimot en modell som bekrefter den, sitter penger, publikasjon og berømmelse løst.
En gigantisk skattesvindel, og alle ser at pengeflommen ikke har virket.
I år kommer «utslippene» av såkalte drivhusgasser til å øke mer enn noensinne. Vind- og solkraft som har fått nesten alle energisubsidiene, utgjør fortsatt bare et par bagatellmessige prosent av samlet netto primærenergiforbruk i verden. De øker, ja vel. Men utgangspunktet er så lite at økningen i olje- og gassbruken utgjør det mangedobbelte i energiverdi.
Etter tre tiår med eskalerende galskap er eneste foreslåtte løsning å slutte å bruke «fossil» energi, som utgjør 85 prosent av totalt energiforbruk i verden. Det er det samme som å si at vi skal slutte å produsere mat. Legg så til at den eneste dokumenterte virkning av økt atmosfærisk CO2 er en stadig frodigere klode, og vanviddet er komplett.