Den australske rockeren Nick Cave avviser premissene til den internasjonale Boikott-Israel bevegelsen, og tar standpunkt imot de han mener skambelegger musikere for å ikke støtte opp om bevegelser som promoterer boikott av Israel.
Nick Cave er vokalist og leder for det australske bandet Nick Cave & the Bad Seeds. Nylig postet han sin motstand mot boikottbevegelsen på sin nettside. Her lastet han opp et brev han hadde skrevet til den britiske komponisten Brian Eno, som er medlem av en gruppe musikere som promoterer boikott av den jødiske staten, blant annet ved å presse kolleger.
Eno ba i fjor Cave om å signere en underskriftskampanje mot å opptre i Israel. I stedet holdt Cave to utsolgte opptredener i Tel Aviv på sin verdensturné. På det tidspunktet sa han: “Det var viktig for meg å komme ut mot denne støyen fra kunstnere.”
Nick Cave er klar i talen i det åpne brevet til sin «gamle helt» og skarpe kritiker Brian Eno, og forsvarer valget om å avholde to konserter i Israel med The Bad Seeds i fjor.
Eno og andre medlemmer av gruppen Artists for Palestine, blant dem Roger Waters, gikk ut og forlangte at Cave skulle avlyse konsertene i november i fjor «så lenge apartheid eksisterer», skriver musikkavisen Gaffa.
Nick Cave gjennomførte konsertene. Og i det nyeste innlegget på fansiden The Red Hand Files kaller han protestbevegelsens krav om kulturboikott av Israel for «feig og skammelig».
– Dette er faktisk til dels årsaken til at jeg spiller i Israel. Ikke for å støtte noen bestemt politisk gruppering, men som et prinsipielt standpunkt mot dem som ønsker å mobbe, skambelegge og tie i hjel musikere, skriver Nick Cave, ifølge Gaffa.
Han påpeker at han allerede har støttet opp om den andre siden, gjennom å samle inn en anselig sum til Hoping Foundation – som også Waters slutter opp om – i deres innsats for palestinske unge.
«Men jeg støtter altså ikke Boycott, Divestments and Sanctions-bevegelsen», sier Nick Cave klart og tydelig i innlegget, utformet som et tilsvar på formaningene fra Brian Eno.
Cave stiller spørsmål ved hvor langt man skal gå i «å bruke musikk som våpen», og etikken i å «bruke tvang og trusler i form av åpne brev mot musikere som er uenige».