Overskriften er direkte gjengivelse av noe en mann sa til en bekjent av meg da hun ønsket han God jul. Mannen virket å være sint for ordene «God jul», ifølge henne. Vi ønsker ofte mennesker rundt oss god jul og godt nyttår med de beste hensikter.
Bakgrunnen for mannens reaksjon kan vi bare spekulere i, men om vi går ut i fra at mannen er sterkt religiøs, og vil verne om hans religion ved å ikke anerkjenne en annen, så er det svært problematisk. Han demonstrerer en ukultur, som på sikt vil skape problemer for et inkluderende samfunn. Hvordan kan vi inkludere noen som bevisst ekskluderer seg selv?
Selv opplevde jeg dette på jobb en gang da jeg skulle tolke for en familie. Faren i familien slo hardt ned på mitt ønske om riktig god jul til ham, og han krevde også at jeg minnet de andre på at de ikke fikk lov til å si god jul til ham og hans barn. De andre, som alle var innfødte beklaget, og forsikret ham om at det ikke ville gjenta seg. Ydmyke og snille. Men de gjorde ham ingen tjeneste. Det de derimot gjorde var å erkjenne hans tåpelige reaksjon på velmente ord. Du gir ikke belønning til et barn som ligger på gulvet og hyler etter godteri. Det du derimot gjør, er enten å oppdra den ungen, eller ignorere hans trass.
For første gang hørte jeg også at han snakket norsk. Ordene hans lød slik: «Ikke si sånn til meg, ikke mine barn, og familien» Den ampre stemningen fra den dagen har bidratt til at jeg nå ønsker alle flyktninger jeg tolker for en riktig god jul og godt nyttår. Dette for å demonstrere toleranse og samhold. I jula ønsker vi andre god jul. I den muslimske feiringen Eid ønsker vi muslimer eid Mubarak. Å ønske nyankomne flyktninger og generelt muslimer god jul, er noe alle bør gjøre. Veldig mange vil ønske oss god jul tilbake med et smil og kanskje en klem. Det er faktisk fåtall av de som blir urimelig sinte for disse ordene
Det kan nevnes at dette er den aller første gangen jeg som tolk har opplevd å bli irettesatt på den måten mens jeg har vært på jobb. Utenom jobb har det vært flere hendelser der de jeg ønsker god jul enten har latterliggjort min måte å være «for» vestlig på ved å bruke slike fraser, eller at de syns det er dårlig gjort å bli påtvunget en kultur de ikke ønsker for seg selv eller sine barn. Ordet god jul kan dermed utløse misnøye hos de som føler seg krenket.
Den type holdninger er respektløs og bærer tydelig preg av mangel på integrering. Det er en form for akseptert segregering som foregår flere steder i landet, og så lenge mennesker har holdninger som dette, er vi dømt til å mislykkes med integreringen. Det er viktig at vi viser gjensidig respekt, og toleranse for hverandres tro og kultur. Med mindre den troen og kulturen strider mot den kulturen vi har med frie idealer.
Og for de som lurer på om jeg feirer jul: Som tenåring tok jeg bevisst valg om å feire jul som voksen dersom jeg fikk barn. Alle juletradisjonene har jeg måtte lære på egenhånd. Hos oss er det 72 julekalendere som jeg ordner selv. Lucia-feiringer med lussekatter deltar vi også i. Mine barn deltar også i gudstjenester i kirken. De har ingen forhold til religion, men kirketeater i Kongsberg kirke er noe alle barn bør oppleve. Og så kjøper jeg inn de syv slagene som alle andre kloke kvinner, men pinnekjøttet lager jeg selv. Det er tross alt det enkleste å lage, og om jeg skulle invitere min muslimske familie på feiring, så er kjøttet allerede halal. Nissen kommer også innom og oppfyller de fleste ønsker.
Men viktigst av alt. Mine barn slipper å sitte og høre om alle de fine feiringene deres jevnaldrende hadde. Å inkludere sine barn i den kulturen de har kommet til eller født i, er den beste måten å oppdra dem på.