Ungarske myndigheter stiller seg svært kritiske til at Financial Times har utnevnt George Soros som «Årets person». I en uttalelse fra Orbáns regjering heter det at George Soros er «en fiende av demokratiet».
Financial Times har altså utnevnt plutokraten Soros som «Årets person», og hyller hans politiske initiativ, som han ellers er blitt kraftig kritisert for, etter anklager om at han forsøker å underminere Europas nasjonalstater. Financial Times på sin side skriver at milliardæren er en forsvarer for «liberale demokratier» og «åpne samfunn».
Dette får regjeringen i Soros ungarske fedreland til å steile. Deres fremste problem med Soros er hans radikale syn på innvandring, og hans lobbyvirksomhet for å presse demokratisk valgte politikere til å godta massemigrasjon fra Afrika og Midtøsten. I en uttalelse sier en talsmann for regjeringen i Budapest, Dr. Zoltán Kovács, at George Soros er en ambisiøs mann med en klar politisk agenda.
– FT og mange av de liberale mainstreammediene kan bare ikke, på enhver dybde, snakke om Soros som den ambisiøse, politiske aktøren han er, en mann med en ideologisk drevet agenda som putter penger bak folk og saker som er høyst politiske av natur. Han taler og skriver åpenlyst om sine politiske renkespill, planer som han har null politisk mandat til, heter det i uttalelsen fra Kovács.
Han peker på ironien i at Soros blir fremstilt som en forsvarer for det liberale demokratiet, når han selv arbeider imot folkeviljen representert av valgte politikere i et antall europeiske land.
– Ironien her? «Standardbæreren av liberaldemokratiet» finansierer politiske bevegelser for å underminere demokratisk valgte regjeringer og avgjørelser — som Brexit — tatt ved folkeavstemning, påpeker Kovács.
George Soros har finansiert bevegelsen som nå jobber for å avlyse Brexit med hundretusenvis av pund. Han skal dessuten ha organisert møter mellom EU-vennlige politikere og donorer.
– Soros og NGOene, som er avhengige av hans finansiering for å overleve, fortsetter å støtte opp om en radikal, innvandringsliberal agenda med åpne grenser, i en tid der migrantkrisen legger vanskelig press på stater om å beskytte Europas grenser, og utgjør et sikkerhetsproblem. Dette står i sterk opposisjon til det borgerne i Ungarn — og i mange europeiske land — vil ha, konstaterer Kovács.