Med venstresiden menes her partier som kaller seg sosialistiske eller kommunistiske. Min politiske interesse ble vekt på 1960-tallet, bl.a. som et resultat av Vietnamkrigen. Endel unge på den tiden reagerte negativt på USAs innblanding i andre lands indre anliggender. Imperialisme (dagens globalisme?) ble lett å markedsføre som et skjellsord.
I tillegg besto fortsatt Norge og Europa av mange industriarbeidsplasser som ga grobunn og rekruttering for marxisme og venstresidens verdensbilde.
Hva har skjedd?
Venstresiden i dag er ikke til å kjenne igjen i forhold til det jeg vokste opp med. I dag er de en del av den politisk korrekte eliten, mens høyrepopulister er den nye ukorrekte opposisjonen. Hva har skjedd?
Kortversjonen er at samfunnet og verden har forandret seg, men ikke de gamle teoriene og slagordene som idag er mindre egnet til å forstå eller endre samfunnet. Dessuten føler den velutdannede venstresiden seg naturligvis mer i pakt med eliten enn med arbeidsfolk på grasrota.
Problemene venstresiden opplever kan beskrives på følgende måter:
1. Det er ikke lenger bare arbeiderklassen som står i fokus. Kultur blir en viktigere premissleverandør. De kritiserer gjerne vestlig kultur og levesett og ønsker samtidig andre religioner og kulturer, ofte dysfunksjonelle velkommen. De har glemt religionskritikk og Karl Marx utsagn om at religion er opium for folket.
2. De vegrer seg for å snakke om realiteter og sannheter i innvandringspolitikken. De går fort i lås når man belyser negative konsekvenser for samfunnet.
3. De har ikke lenger noen ide om hvordan de skal fjerne kapitalismen. Den gamle oppskriften fungerer ikke. De har heller ikke noe troverdig alternativ.
4. Venstresiden har alltid hatt et paradigme om at vi lever i en sort/hvit verden, det gode (Øst Europa og Kina) mot det onde (Vest Europa og USA). Folk flest i dag vet at dette verdensbildet ikke stemmer.
5. Fyrtårnene på venstresiden; Sovjet, Kina, Albania, Romania, Øst-Tyskland, Kambodsja, Cuba, Venezuela har vært mislykkede eksperimenter.
6. Venstresidens tradisjonelle motstand mot Nato har liten oppslutning i det norske folk.
Fornektelse og ansvarsfraskrivelse
Opplysningstiden og framskrittene som fulgte gjorde vesteuropeiske land og USA til foregangsland innenfor demokrati, vitenskap, ytringsfrihet, rettssikkerhet osv. Dette førte til økt velstand som etter hvert ble et gode for de fleste som var villig til å gjøre en innsats og ta ansvar for egne liv. For store deler av venstresiden er disse framskrittene aldri blitt verdsatt da de jo var en del av kapitalismen.
De mener dessuten at Individet har begrenset ansvar, det er hovedsakelig staten eller samfunnet som har eller bør ha ansvar for enkeltindividets framtid. Denne ideologien har vært rådende innenfor store deler av akademia i etterkrigsgenerasjonen.
Høyrepopulisme og idetørke på venstresiden
Høyrepopulismen som går fram i Vest-Europa og USA er en reaksjon på globalismen som venstresiden står for og som har dominert norsk politikk i etterkrigstiden. Framgangen skyldes blant annet at flere og flere er bekymret for masseinvandringens konsekvenser, spesielt fra muslimske land. Venstresiden er villig til å importere fattigdom og utenforskap samtidig som de kritiserer regjeringen for økte forskjeller.
At venstresiden opplever idetørke og mindre oppslutning fører til frustrasjon og forverret samfunnsklima. Vi ser det innenfor deler av bevegelsen i Europa og USA. Hatutspill og fysiske angrep på meningsmotstandere er blitt mer vanlig. Det er et tegn på avmakt og at de er i ferd med å tape debatten.
Har de noe å bidra med?
Hvis det stemmer at fattigdom øker og verdens rikdom samles på færre og færre hender, kan dette på sikt være en trussel mot vårt politiske og økonomiske system. Undersøkelser viser at folk flest er opptatt av rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Noen vil kanskje mene at på dette området har venstresiden fortsatt noe å bidra med. Men innvandringspolitikken de står for, vil føre til større forskjeller og økt fattigdom i Norge.