Sent lørdag kveld 15. desember kom klimaforhandlerne i Katowice frem til et resultat, med en fornøyd klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en sentral rolle. Resultatet av konferansen er en konkretisering av vedtakene i Paris i 2015. Det man kan og ikke minst bør spørre om er hva dette resultatet egentlig innebærer – sett i sammenheng med klima-utviklingen så langt. Påstanden om at vi mennesker med en reduksjon av våre (antropogent) utslipp av CO2 i atmosfæren kan påvirke klodens temperatur bør etterprøves nærmere, dette skal her beskrives kort ved utvalgte faktiske forhold.
Summen av alle utslipp av CO2 til atmosfæren utgjør ca. 750 Gigatonn (milliarder tonn) pr. år, det går gjennom det naturlige karbon-kretsløpet – merk at CO2 er selve livets gass for alle planter. Summen av all menneskelig aktivitet utgjør under 5% av dette utslippet! (Kilde: Naturnverdforbundet.no). Dette er faktiske tallstørrelser som er nyttige for forståelsen, men så skjærer denne presentasjonen ut ved påstanden om at det antropogene CO2-utslippet blir igjen i atmosfæren mens det naturlige ikke gjør det.
Det er viktig å forstå av forskjellen mellom den såkalte klima-relatert forskning, og generell klima-uavhengig kunnskap om de fysiske og kjemiske prosessene i naturen. Det foreligger en myriade av forsknings-artikler omkring klima, de er ofte rykende uenige med hverandre, og legger vekt på forskjellige utgangspunkt. Den «gamle» generelle naturvitenskapen ligger imidlertid fast og blir ofte både glemt og gjemt i den pågående striden mellom tilhenger og motstandere av menneskers evne til å forandre klimaet.
Her skal sentrale momenter beskrives; forholdet mellom antropogent (menneskeskapt) og naturlig CO2. i atmosfæren, og to sentrale naturlover; Beer-Lamberts lov og Henrys lov.
Det er en grunnleggende påstand fra FNs klimapanel (IPCC), og våre hjemlige tilhengere, at knappe 5% av CO2 utslippene fra menneskene skal ha så stor betydning. Dette forklares med at akkurat «vårt» CO2 lagres i atmosfæren, men det naturlige ikke gjør det. Nå strider denne påstanden mot allment akseptert kjemi-vitenskap og er uavhengig av all klimadebatt. Det fører fòr langt å forklare dette grundig, men i stikkords form: CO2 består av to stabile karbon-isotoper, 13C og 12C og en ustabil; 14C. Forholdet mellom de to stabile isotopene viser hvor stor del av atmosfærisk CO2 som er resultat av forbrenning av fossilt materiale og hvor stor del som er naturlige utslipp. Resultatet av en enkel beregning er essensiell; den viser at mindre enn 4% av atmosfærisk CO2 er antropogent (menneskeskapt) og at et CO2 molekyls «levetid» i atmosfæren er 5 – 6 år. Hvis dette forsøkes tilbakevises må det være som følge av en påvisning av at disse allment aksepterte kjemiske reaksjonene er feil!
Referanser:
http://www.co2web.info/ESEFVO1.pdf (se spesielt sidene 5 – 7 og referansene), http://www.co2web.info/np-m-119.pdf
https://www.john-daly.com/artifact.htm
http://www.co2web.info/stoten92.pdf
Beer-Lamberts lov
Det er en utbredt misforståelse at sammenhengen mellom CO2 –innholdet i atmosfæren og dens drivhuseffekt er lineær, dvs. at gassens drivhuseffekt øker med samme grad som CO2 –innholdet. Sammenhengen beskrives i Beer-Lamberts lov eller Absorbsjonsloven; den er logaritmisk, hvilket forstås slik at når CO2 –innholdet i atmosfæren fordobles øker drivhuseffekten (absorpsjonen) med ca. 1/2,718 – det logaritmiske grunntallet er «e», den naturlige logaritmen. Denne sammenhengen har en dramatisk virkning på drivhuseffekten; de første 20 ppm (parts per million) av CO2 absorberer 74% av varmestrålingen (drivhuseffekten), mens ved 320 ppm er 99,5% absorbert. Det har som effekt at den videre økning av CO2 i atmosfæren ikke har målbar innvirkning på drivhuseffekten! Det bør presiseres at Beer-Lamberts lov er en allment akseptert lov.
Økning i grader C pr. ppm CO2 –innhold, her vises at de første 20 ppm har en dominerende absorpsjons-virkning.
CO2 –innholdet i atmosfæren har økt fra ca. 300 ppm, eller 0,03%, i 1958 til ca. 400 ppm i dag, dvs. at det har økt med ca. en tredjedel. Det er så langt fra å bety at drivhuseffekten har økt med det samme forholdet så er det et faktum (ifølge Beer-Lamberts lov) at økningen er langt under det målbare, dvs. mindre enn 0,5%
Henrys lov beskriver den lovmessige fordelingen av CO2 mellom atmosfæren og havet. I hovedsak innebærer denne loven at ved en fast temperatur vil CO2 fra havet raskt diffundere til atmosfæren, hvis CO2 fjernes fra atmosfæren. Et forsøk på å senke CO2 innholdet i atmosfæren er derfor uten enhver virkning – CO2 eksport fra havet (som inneholder ca. 50 ganger mer CO2 enn atmosfæren) vil meget raskt medføre at CO2-innholdet blir gjenopprettet. CO2 fangst er derfor ikke bare meget kostbart men fullstendig bortkastet. Denne sammenhengen ved Henrys lov bli av IPCC forøkt bortforklart ved et ring-resonnement.
Katowice-konferansen medførte ingen forandringer på det avgjørende viktige punktet at det ikke er noen grense for hvor mye et enkelt land kan slippe ut av CO2 , men det er «juridisk bindene» å følge opp et de melder inn og å justere sine mål innen 2020 – dette er knapt noen forandring fra konferansen i 2015.
Utviklingen av den globale temperaturen har vært fulgt opp med stadig større nøyaktighet, se nedenstående figur. IPCC fremskrev på 1990-tallet en temperaturøkning på ca 0,2 grader pr. ti-år hvis vi ikke reduserer våre utslipp vesentlig. Dette kan betviles ikke minst ut fra temperaturmålinger de siste 39 år, se figuren. Det bør også nevnes at siden 1900 har kloden gjennomgått flere varme og kalde perioder, mens CO2-innholdet har steget jevnt.
Kilde: The University of Alabama in Huntsville – Figuren viser at den globale temperatur er nedadgående etter den varmere perioden 2012 – 2017 og forventet at denne trenden vil fortsette.
Mens vi i Europa har redusert våre utslipp siden 1980 har Kina og India øket sine med over 30% fra 2010 til 2016, og Kinas utslipp utgjør nå 27% av samlet antropogent (menneskeskapt) utslipp (Referanse: https://energiogklima.no/klimavakten/land-med-hoyest-utslipp/).
Det er ingen ting som tilsier at Kina og India vil forandre på denne utviklingen, bl.a. setter Kina i drift et større antall kullkraftverk fortløpende. Dette vil i korthet si at om vi brått stopper våre utslipp i Europa, vil Kina og India raskt fylle opp dette. Et problem kan være å fatte forholdstall mellom naturlig CO2 utslipp og f.eks. våre i Norge, hvor vi i 2017 sto for ca. 45 millioner tonn CO2, knappe 2% av EU’s utslipp og 0,5% av Kinas.
Resultatet av Katowice-konferansen er derfor ikke bare magert men i praksis fullstendig mislykket – antropogent CO2 –utslipp til atmosfæren har ikke noen som helst innvirkning på klodens temperatur. På den annen side vil et forsøk på å kutte 40 – 50% av CO2 –utslipp nærmest radere ut sentrale deler av Europas samlede virksomhet – mens Kina, India og U-land kan gjøre hva de vil.