Vi tolerante og nyanserte må stille spørsmål ved hvor samfunnsmekanismene har sviktet når det stadig blir flere og mer høylytte høyreradikale? I vårt velfungerende samfunn skulle høyreradikale egentlig ikke finnes. Den sosialdemokratiske samfunnsmodellen har gitt dem alt, og hva er takken? Kritikk og ergrelse.
Jeg vil ikke selv gå i samme felle og skal i det videre unngå kritikk, og ergrelse over høyreradikale, for å heve meg over nivået de befinner seg på. Til bruk for anledningen har jeg derfor adaptert en teknikk fra en av våre mange tradisjonsrike religioner. Da vi er inne i desember-høytiden vil jeg unngå å favorisere noen religion, og understreke at teknikken med å fortelle lignelser ble brukt av en perifer snekker, i en av våre mer perifere religioner.
Min metode vil i det følgende være å bruke min situasjon som eksempel til etterfølgelse, og slik lære de høyreradikale å bli mer ydmyke og takknemlige for å bo i et av verdens rikeste og mest likestilte land, med frihet og demokrati for alle – det kunne i alle fall vært det, hadde det ikke vært for høyreradikale.
Nok om det, min daglige dont er i et direktorat, ikke et departement. Et direktorat – for den som evner å nyansere. Alle muslimer er ikke terrorister, ikke sant? Høyreradikale er så fordomsfulle at de ikke er i stand til å nyansere.
Men, la nå det ligge. På grunn av min krevende arbeidssituasjon har jeg gått til anskaffelse av en hytte i naturskjønne i omgivelser, hvor jeg kan koble av og hente meg inn igjen etter kjas og mas fra tirsdag til torsdag.
Hytten er så å si «mitt andre hjem», med samme standard og bekvemmeligheter som eneboligen i byen. Men nærheten til naturen gir sinnsro til å kontemplere over at mennesker andre steder på kloden ikke er like heldig stilt som oss i velferdsstaten. Mindfulness kan anbefales alle høyreradikale, kanskje det ville gjort dem mindre bitre, og mer innstilt på å ta vare på planeten og alle menneskene som bebor den? Eiendomsprisene har faktisk økt verdien på den nye og den gamle eneboligen så mye at jeg vurderer å investere i en tredje. Det er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet som er nøkkelen i eiendomsmarkedet.
Lærdommen for de høyreradikale i dette eksempelet, er ikke bare hvordan de skulle plassert pengene sine for å få gevinst på eiendom, men også hvordan jeg klarer å være fornøyd med planeten og samfunnet og alle menneskene i det – jeg blir ikke bitter, selv når ting går meg fullstendig imot. For en oval weekend er faktisk avrundet i begge ender, det sier seg mye selv. Men til tross for dette, måtte jeg som kurskoordinator være tilstede i direktoratet på en mandag.
Jeg måtte altså reise fra hytten på en søndag, med innfartsveien full av hvermansen og all kø og kaos allmennheten forårsaker. Det begynte allerede på bondelandet, før jeg hadde parkert dieselbilen med firehjulstrekk. Den er relativt dyr, jeg har den stående i en enorm rødmalt garasje. Det eneste som er der inne, er en gammel traktor som ikke lenger er i bruk. Der byttet jeg til Tesla, som er mer klimavennlig på innfartsveien. Og for å få et bilfritt sentrum, bytter jeg fra Tesla til sykkel. Da får jeg også min daglige treningstur, til erstatning for løpeturen jeg ikke har tid til når jeg reiser fra hytten.
Teslaen har jeg stående hos en av våre nye landsmenn, utenfor sentrum. Og til stor overraskelse for alle fordomsfulle høyreradikale er denne nye landsmannen mer liberal enn høyreradikale noen gang kommer til å bli. Vi er venner i en lukket fb-gruppe for legalisering av cannabis. Der står Teslaen trygt, han sjekker den jevnlig og påser at den alltid er fulladet. Våre nye landsmenn er jo så sosiale, han har mange venner og et stort nettverk han må holde kontakt med. Han ser gladelig etter Teslaen, og krever aldri noe for det.
Helt ulikt den etniske nordmannen med den rødmalte garasjen. Der ser man igjen mangelen på takknemlighet, skulle tro mannen var høyreradikal. Vedkommende er frekk nok til å kreve betalt for garasjeplass han selv ikke bruker. Garasjen hans burde faktisk legges ut til offentlig benyttelse, og komme oss alle til gode. Del godene – vi er mange som trenger oppbevaringssted for dieselbil og Tesla ved innfartsveien. Jeg skal selvsagt vippse ham betaling for garasjeplassen, så snart han har skaffet seg appen. Men jeg vil ikke bidra til hvitvasking av penger på garasjeutleie. Han må følge med i tiden, ellers blir det ingen betaling fra meg.
På sykkel gjennom sentrum, begynte imidlertid problemene å tårne seg opp i min tilværelse. Det regnet, og til tross for bilfritt sentrum hadde ikke MDG klart å fjerne alle. Men det skulle bli verre, og begynte som en ekkel forutanelse i bakhodet. Plutselig sto det klart for meg at det var tomt for mandel-melk i kjøleskapet. Dette ville ikke bare ødelegge søndagen, men også den påfølgende mandag morgen. Jeg hadde all mulig grunn til bitterhet og ergrelse, men til forskjell fra høyreradikale er jeg i harmoni med planeten og samfunnet rundt meg.
Her vil jeg bare skyte inn litt voksenopplæring for klimafornekterne i høyreradikale miljøer. Det er mye å spare på å kjøpe melk i dagligvarebutikker, den er mye dyrere på døgnåpne bensinstasjoner. Og når ladestasjoner for el-biler blir fullt utbygd, kan vi forbrukere isteden kjøpe billig melk i døgnåpne dagligvarebutikker. Nittini komma nittini prosent av verdens befolkning og forskere har skjønt dette, det er kun noen høyreradikale dissidenter som tviholder på at jorden er flat. Og de vil fremdeles nekte når kjelleren de har murt seg inne i fylles med vann, istedenfor billig melk.
På sykkel, fant jeg en søndagsåpen dagligvarebutikk, der det til alt overmål bare var én kassadame i lokalet og hun var opptatt med å stable varer fra en tralle. Hun burde gått til kassen da jeg kom inn i butikken – jeg skulle bare ha en pakke melk. Brød baker jeg selv, fra grunnen av, det var også en grunn til at jeg hadde annet å gjøre enn å vente på henne. Kassadamen var selvfølgelig etnisk norsk, litt serviceinnstilling hadde vel vært for mye å vente? Isteden måtte jeg vente mens hun løp gjennom halve butikken.
Fylle varer i hyllene og vaske går det an å gjøre når butikken er stengt, vi har ikke søndagsåpne butikker for å måtte vente på kassadamer som er opptatt med andre ting enn å være i kassen. Etter å ha tatt betalt, og levert noen nødtørftige høflighetsfraser løp hun tilbake til trallen med varer, så usosial som bare en etnisk norsk kan bli. Igjen kunne jeg latt bitterhet og kritikk gi næring til fordommer og intoleranse, men i motsetning til høyreradikale, gjør jeg ikke det.
Det er en helt annen opplevelse å gjøre eksotiske innkjøp i de rustikke butikkene til våre nye landsmenn. Et vell av lukter og farger som får en til å føle seg hensatt til disse berikende menneskenes hjemland, med livlig pruting der mynter og sedler går rett i lomma. Denne atmosfæren av levd liv i stadier av økologisk nedbryting får du ikke i dørgende trauste butikker som er kun er billige, sterile og klinisk ryddige.
Forhåpentligvis har dette vært en øyeåpner for de unyanserte og fordomsfulle som bør lære å sette mer pris på berikelsen sosialdemokratiet har gitt dem. Vi som er en del av det tolerante fellesskapet klarer å se lengre enn nesen rekker, og ha omtanke og empati med de som er mindre heldig stilt.
Og med dette, regner jeg med fornuften har seiret og det lille fåtallet av høyreradikale har blitt enda mindre. My work here is done!