Japan forlater Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og gjenopptar i likhet med Norge og Island kommersiell fangst av hval.
Norge og Island er fortsatt medlemmer av IWC, men har reservert seg mot hvalfangstkommisjonens 32 år gamle forbud mot kommersiell hvalfangst.
Norge setter en årlig kvote for vågehval, og i 2018 er om la 450 av en kvote på 1.278 dyr tatt. Kvoten for 2019 er ennå ikke fastsatt.
Japans beslutning om å forlate IWC og gjenoppta kommersiell fangst var ventet ettersom landets ble nedstemt da de i september forsøkte å få de øvrige IWC-landene til å åpne for slik fangst.
Etter at forslaget ble nedstemt, truet Japans visefiskeriminister Masaaki Taniai med å forlate IWC, noe landet nå akter å gjøre 30. juni neste år.
– Vi har besluttet å trekke oss fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen for å gjenoppta kommersiell hvalfangst i juli neste år, opplyser den japanske regjeringens talsperson Yoshihide Suga.
Japans beslutning innebærer at landet nå gjenopptar fangst av vågehval og andre arter som IWC for øyeblikket holder sin beskyttende hånd over.
Fangsten vil være begrenset til Japans territorialfarvann og eksklusive økonomiske soner. Japan vil ikke kunne jakte hval i Antarktis eller på den sørlige halvkule.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) tror ikke Japans beslutning om å gjenoppta kommersiell hvalfangs, vil ramme norsk hvalfangstnæring.
– Det får ingen umiddelbare følger for Norge, sier han til NTB.
– Norge har samarbeidet godt med Japan i IWC og i andre internasjonale fora der spørsmålet om forvaltning av sjøpattedyr kommer opp, og en normalisering av forvaltningen av hval har vært viktig både for Norge og Japan, sier han.
Japansk hvalkjøtt kommer heller ikke til å utkonkurrere norsk hvalkjøtt, tror Nesvik.
– Handel med hvalkjøtt er regulert gjennom en internasjonal konvensjon (CITES), og bare land som har tatt forbehold mot forbudet mot slik handel kan eksportere og importere kjøtt seg imellom. Det at Japan går ut av IWC endrer ikke på dette, og vi vil fortsatt arbeide for enklere adgang til det japanske markedet for norsk hvalkjøtt, sier fiskeriministeren.
Japan har fram til nå utnyttet et smutthull i IWCs regelverk og drevet såkalt forskningsfangst i Antarktis, til protester fra Greenpeace og andre miljøvernere.
Kritikerne mener forskningsfangsten har vært fordekt kommersiell fangst og viser til at hvalkjøttet har havnet på markedet i Japan.
Når Japan forlater IWC, kan landet imidlertid ikke fortsette med denne fangsten. IWC-medlemskap er en forutsetning for å få unntak fra Antarktistraktaten, som forbyr alle former for hvalfangst.
Det er ulike syn på hvalfangst blant IWCs medlemmer. Japans forslag om å åpne for kommersiell fangst fra 2020, på hvalarter som ikke er utrydningstruet, ble nedstemt med 41 mot 27 stemmer.
Den sterkeste motstanden kommer fra USA, EU-land og Australia.
– Dagens kunngjøring viser at Japan er ute av takt med verdenssamfunnet og heller ikke innser at framtida for havene våre og disse majestetiske dyrene trenger beskyttelse, sier lederen for Greenpeaces japanske avdeling, Sam Annesley.
Australia protesterer også på Japans beslutning og ber landet omgjøre beslutningen om å forlate IWC.
– Australia er og blir bestemt imot alle former for kommersiell fangst og såkalt forskningsfangst på hval, sier miljøvernminister Melissa Price.
Også i Japan, som tradisjonelt har hatt høyt forbruk av hvalkjøtt, er synet på fangst varierende, og forbruket har gått kraftig ned de siste tiårene. En stor andel av befolkningen sier nå at de sjelden eller aldri spiser hvalkjøtt.
(©NTB)