Hege Storhaug har solgt 50 000 eksemplarer av sin bok «Islam, den ellevte landeplage», en suksess som sjelden ser dagens lys i vårt lille land, ja, i Norden overhodet.
I 2006/7 brøt noen seg inn i leiligheten hennes i Oslo og banket henne opp. Politiet begynte da å «forfølge» henne uten at hun visste om dette selv. Først 2015 ble hun klar over at politiet hele tiden hadde ment at hun trengte beskyttelse. I dag lever hun på hemmelig adresse.
Media har holdt dette faktum behendig unna offentlighetens lys. Media selv vil kanskje bortforklare denne unnlatelsessynden med at deres unnfallenheten kan begrunnes på samme måte som politiet begrunner sin avgjørelse om å tie så lenge om saken, nemlig at Storhaug – virkelig – trenger beskyttelse! I Norge!
Men å begrunne feigheten slik, vill jo bare være tåpelig av media. De vil da med stor sannsynlighet hevde at unnfallenheten jo skyldes at de ikke vil bidra til å skape islamofobi? I så fall ville media avsløre seg selv som kompakt forrykte. (Islamofobi er en term som ofte brukes av sykelige mennesker som forsøker å sykeliggjøre andre på irrasjonelt grunnlag).
Islamofobi som hendig mobbeverktøy for venstresiden, bør være en saga blott og de som har benyttet seg av denne sjofle metoden, bør føle skammen ta dem. Det man bør ta ad notam og huske er at en forfatter som Storhaug i Norge i dag faktisk blir betraktet som en trussel, idet hun må ha bevæpnet vakt. I seg selv betyr jo dette at politiet frykter islam, slik islam har befestet seg i landet.
Det har altså vist seg at visse muslimer – faktisk og empirisk – i islams, Allah og profetens navn uten tvil utgjør en trussel i Norge. Media synes tvert om å mene kollektivt at det er Storhaug m fl som utgjør selve trusselen.
Det er ikke bare tankevekkende. Det er skremmende.
Hvor aktuell Storhaug er i diskursen, fremkommer når den amerikanske oversetteren av boken, vil forbli anonym. Kanskje ikke minst fordi hun vil beskyttes også fra sine gene, fra venstresiden i USA, – sort eller hvit, det kan komme ute på ett.
Skal politikere og andre «kultur-, skole og fagforeningsmennesker» i dagens Norge nå begynne å lytte til Storhaug? Vel, de har ikke gjort det til nå, ikke i tilstrekkelig grad. Lunkenhet er bare fornavnet. Folk er imidlertid svært sugne på saklig informasjon om islam og funksjonen av islam i Vesten i dag. Det skulle bare mangle, men eliten synes ikke å mangle noen ting av dette, moralsk merhøyverdige, som de jo må forutsette de selv er.
Etablissementet har stort sett snudd ryggen til Storhaug, og hennes organisasjon HRS. Noen ivrer veldig for å frata HRS bevilgninger på noen skarve hundre tusen kroner.
Det fins unntak – på høyresiden, vi skal ikke her nevne navn. Men opplaget av Storhaugs bok i seg selv bør fortelle politikere flest at «skoen trykker» og at alvoret nå er begynt å gå opp for andre enn den lille skare av saklige islamkritikere som har «stått på barrikadene» de siste 20 årene og hvis mål det bla a har vært å informere, opplyse om og støtte kvinner og menn ww i den muslimske verden.
Men i stedet for å lytte til Storhaugs suksess med boken, ser reaksjonen fra den politiske og kulturelle nåværende «eliten» til å trekke seg tilbake i stadig mer tiltakende bestyrtelse over at noen våger å si «det unevnlige». (F eks at det slett ikke er så sikkert lenger at islam ubetinget er fredens religion per se og par excellence, slik mange innbiller seg og forsøker å få folk til å tro).
Bruce Bawer forteller: «But top politicians have told Hege that Solberg won’t listen to a word about Islam. She – Erna Solberg – not only refuses to talk about it; she refuses to allow members of her government to discuss it.
Hege Storhaug: “They hope it’ll go away, even though they know it won’t. They care too much about their careers».
Et talende bilde: “Next week,” she told me, (Bawer), “I’m having lunch with two top Labor Party people and two top Progress Party people. But they didn’t want to meet at a restaurant or café in Oslo.” God forbid they should be seen in public with Hege Storhaug!
Bawer, som har skrevet mange bøker om temaet her, er en venn av Storhaug. Bawer, som har bodd mange år i Norge – forteller videre om Hege Storhaugs kjærlighet for Pakistan og folk der. Betegnende for situasjonen er at hennes venner der blir forbløffes stort når de kommer til Norge og får se barn i islamske uniformer nesten overalt her – og for den saks skyld også i resten av Europa – og at fenomenet faktisk er mer utbredt her enn mange steder i Pakistan, «Det rene landet», som Pakistan betyr.
At islam virkelig er en «landeplage» kommer frem via den støtte disse pakistanerne gir henne og den mottagelsen Storhaugs bok får blant disse pakistanerne.
Det kommer frem i Bawers intervju med Storhaug at Storhaug støtte president Donald Trumps intensjon om å etablere en ideologisk test for immigranter slik at myndighetene bedre kan skille og skjelne mellom sharia-lovers og freedom-lovers.
Storhaug sier det slik: “It may seem extreme,” she admitted, “but we have to save our free societies.”
Bawer avslutter slik: “Trump,” she summed up, “can be Western Europe’s salvation.”
Så ja, det kan sies at Storhaug nå “tar en Trump”.
Intervjuet kan leses i sin helhet på Front page Magazine.