Del saken
  • 4K
  •  
  •  

Den frie samtale og muligheten til å være seg selv har blitt svekket de siste tiårene. Stadig flere ord og uttrykksmåter blir rettslig, politisk eller moralsk fordømt. Stiller man seg kritisk til ikke-vestlig kultur og advarer mot dens inntog i det frie, liberale Vesten, innebærer det en fare for egen anseelse, og muligens levebrød. For å demme opp for denne utviklingen og danne et samfunn og en organisasjon av likesinnede, har vi startet Ytringsfrihetsforbundet (YFO). YFO er registrert som et livssynssamfunn, blant annet for å kreve offentlig støtte på lik linje med andre verdi- og religionsfellesskap.

annonse

Annonse

Man kan på mange måter si at vi som er født i Norge ikke lenger har frihet til å være oss selv. Vår identitet er truet. Men også innvandrere som ønsker å «bli norske», blir utsatt for kritikk og blir kalt rasister om de er kritiske til for eksempel islam.

Lik Ytringsfrihetsforbundet på Facebook

annonse

Annonse

Underveis de siste årene har stadig flere grupper gjort krav på særbehandling mot diskriminering. Dermed må man spesielt ta hensyn til disse. Det har også kommet utvidelser av hatytringslovene.

annonse

Annonse

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

annonse

Annonse

Man kan være enig eller uenig i disse lovene, men en ting man ikke har tenkt på, er at nettopp disse lovene og filosofien bak dem kan brukes til å forfølge andres «livssyn». For de av oss som fortsatt setter demokrati og ytringsfrihet høyt, vi får vårt livssyn tråkket på når vi ikke kan ta til orde mot innvandrede ukulturer med nedlatende kvinnesyn og antidemokratiske holdninger eller totalitær, sosialistisk utradering av vår egen vestlige og nasjonale egenart. Dette skaper ubehag i mennesker. Den postmoderne utviklingen, drevet frem av statsfinansierte lobbyister, gjør at vi ikke kan leve og være slik vi vil.

Man vil tradisjonelt forstå kampen for frihet, demokrati og realisme som en politisk kamp. Men den har enda dypere og mer eksistensielle aspekter. Dette ønsker vi å fange opp i Ytringsfrihetsforbundet. Ved å lansere det vi er opptatt av å bevare og videreutvikle som et «livssyn» kan vi oppnå flere en ting.

For det første kan vi skape et organisatorisk fellesskap basert på verdier og et ønske om (felles) identitet, men uten å måtte enes om en rekke konkrete politiske standpunkter. Videre gir det oss en beskyttelse i det samme hatytringslovverket som vi er kritiske til og som nå truer de vi er. Kan vi oppnå reell «beskyttelse» for meningene våre gjennom paragraf 185 eller kan vi også få frem dens absurditet ved å bli registrert som og anerkjent som et livssyn? Vi tror selve lanseringen av Ytringsfrihetsforbundet kan komme til å skape litt «uro i systemet».

Ytringsfrihetsforbundet har tenkt til å være en støtte for de medlemmene som trenger det. Medlemmer kan ta kontakt og få råd om hvordan de skal forholde seg. Tør man si det man mener, bør man? Hva gjør man hvis arbeidsgiver ikke liker det?

Ytringsfrihetsforbundet har tenkt til å søke offentlig støtte for sin virksomhet som livssynssamfunn. Dette kommer til å gjøres etter samme modell som Human-Etisk Forbund og Humanistforbundet. Det offentlige gir et tilskudd per medlem for alle registrerte (og godkjente) tros- og livssynssamfunn. Bidraget fra staten er i overkant av 500 kr per person per år, det kommunale tilskuddet omtrent det samme. Men for at man skal få støtte, er man avhengig av at medlemmet ikke samtidig er medlem av et annet tros- eller livssynssamfunn, som f.eks. Den norske kirke.

Men vi ønsker en bred medlemsmasse. Derfor har vi også en kategori av «støttemedlemskap» for de som er medlem andre steder. Hovedmedlemsskapet er gratis, mens vi for støttemedlemskapet tar en årskontingent på minimum 200 kr. Både hovedmedlemmer, støttemedlemmer og andre kan donere større beløp hvis de ønsker.

Ytringsfrihetsforbundets første president er undertegnede, Helge Lurås. Som styreleder sitter Shurika Hansen. Resetts styreleder Monica Staff er også styremedlem i Ytringsfrihetsforbundet. Flere andre er konsultert i prosessen og stiller seg bak initiativet. Det vil bli en videre organisatorisk utvikling underveis, men vi vil holde administrasjon og byråkrati til et minimum.

Les også: Ytringsfrihetsforbundet handler om beskyttelse av retten til realisme og sunn fornuft

Vi holder det litt åpent hva Ytringsfrihetsforbundet kan utvikle seg til, og hvor stor påvirkning det vil få for medlemmer og for livssynets plass og rom i offentligheten. Ingenting er bedre enn om forbundet også etterhvert blir en politisk kraft som kjemper for det medlemmene står for.

Hvis du opplever at det som her står sammenfaller med dine egne tanker, ønsker vi deg som medlem. Jo flere vi blir, desto sterkere kan vi påvirke vår egen og andres situasjon.

Stå for det du tror på, og meld deg inn i Ytringsfrihetsforbundet nå. Hvis du bare vil gi et økonomisk bidrag, kan du gjøre det her.

Her finner du vedtektene.

Du er også hjertelig velkommen til å besøke og «like» Ytringsfrihetsforbundets Facebook-side. Du kan også sende oss en epost til: [email protected].

 


Del saken
  • 4K
  •  
  •  
  •  
    4K
    Shares
  • 4K
  •  
  •  
annonse

Les også: