De fleste kjenner historien om Romerriket. De færreste ser de åpenbare parallellene til dagens vestlige «imperium». Faktum er at du kan huke av samtlige tendenser som gjorde seg gjeldende for Roma og alle dets provinser før den raske kollaps, mot dagens samme «globalistiske» Vesten.
Altfor mange tror at president Trump kan endre naturlovene. Faktum er at han ikke vil løse noe fundamentalt, og på mange måter selv er endel av problemet. På samme måte som en lege som skriver ut noen kunstige preparater for å børste symptomene under teppet, ei heller gjør det. Disse preparatene er ikke uten bivirkninger, fordi de er kunstige. Fordi kroppen selv ikke leger seg naturlig med balanse.
Trump, som alle hans forgjengere, har skrevet ut smertestillende og sterkt avhengighetsskapende preparater i flere tiår. Preparatet heter valuta, og i dette tilfellet US Dollar (USD). Siden Nixon tok USD av gullstandarden, og derigjennom innførte «the petro-dollar», også kalt «the war dollar», og gjorde denne valutaen om til hele verdens reservevaluta underbygget av kun tillit og Saudis oljesluse, har man kunnet trykke opp eksakt så mange USD man har måttet ha behov for, uten motpostering i reelle verdier.
Det vil si, foruten statsgjeld, som p.t. i galopperende fart for lengst har passert 20 billioner USD. En høyst reell papirgjeld som aldri, noensinne, vil kunne betales tilbake. Ikke engang Donald Trump klarer det.
Den amerikanske statsgjelden har dog i høyeste grad reelle kreditorer. På toppen av dette, kommer all annen gjeld, finansielle forpliktelser, derivater, obligasjoner og verdipapirer som er solgt til hundre- og tusentalls flere enn det er faktiske verdier for. Papir som er verdiløst, når mange nok forstår at verdiene de representerer ikke finnes.
De siste 10 år har FED øket rentene med noen stakkars punkter, fra et negativt nivå, og etter tusener av milliarder i stimuli. Det viser hvor sykt finanssystemet de facto er, og hvor overpriset aksjemarked og eiendom er. FED økte nettopp (ultimo desember 2018) symbolsk renten (for å beholde et snev av kredibilitet), nå ser man resultatet på børsene i hele verden. I bakgrunnen går seddelpressene for fulle mugger, for å dekke over sannheten. Du må fremdeles betale penger, for å ha pengene dine i banken. De mister kjøpekraft hvert eneste år, når du regulerer for inflasjonen.
Den eneste måten dette kan «løses på» er nedskrivning av gjelden, som vil resultere i hyperinflasjon og kollaps ikke bare i USD men over hele det finansielle og infrastrukturmessige spektrum – og/eller en ny verdenskrig, der man etter denne kan sette andre premisser for å komme seg ut av misallokasjonene. Akkurat som man gjorde etter 2. verdenskrig. Disse to alternativene går uansett historisk som en skygge av hverandre.
Rom trenger alltid fiender, en ny krig, da, som nå… Fiendebildet av Russland, Nord Korea, Iran osv… osv… er ikke nødvendigvis basert på realiteter, meget mildt sagt. Det finnes ingen politiske løsninger foruten tendenshåndtering, og de økonomiske lovene er som naturlovene. Det er i bunn og grunn ren fysikk. Du kan manipulere en stund, men trykket må utjevnes i en balanserende retning på et gitt tidspunkt. Jo større manipulasjon, desto større korreksjon.
Europa er, dog i noe mindre skala, i eksakt samme situasjon. Vi snakker hele nasjoner som teknisk sett er konkurs. At Kina eier Akropolis, tjener som et bilde på denne situasjonen. Noen nasjoner er finansielt bedre stilt enn andre, men dette har i grunn liten betydning på lengre sikt, da de som oftest er naturressursdrevet. Dette betyr at denne situasjonen er forbigående, og tar slutt. For de knapphetsressurser som kalles råvarer, som må til for å skape mer økonomisk vekst (les: mer gjeld), varer ikke evig. De har allerede nådd toppen i mengde uttak. De er alle på fallende kurve. Derfor handler alle konflikter om ressurser, og jo mindre ressurser som er tilgjengelig, jo flere og større konflikter.
Norge er en del av dette spindelvevet. Vi er endel av en kjede, og systemet er aldri sterkere enn den svakeste. Ingen er beskyttet av dette, takket være globalismen og vår moderne sivilisasjon. Vår evne alene til å brødfø og ta vare på oss selv som en folkestamme, har våre politikere ødelagt for lenge siden. Vi mistet det fullstendig med 68-generasjonen, som skjødesløst fravek naturlovene, og har i løpet av sin levetid brukt opp flere ressurser enn alle menneskehetens generasjoner til sammen før dem. I dag tar de opp seniorlån, reiser verden rundt og passer på å nyte sine siste år i forbrukerboblen, før de takker for seg. Den finansielle syklusen vi er inne i, er allerede på overtid. Intet fra finanskrisen i 2008 er løst. Den var et forvarsel, som man dopet seg ut av, i en tsunami av likviditet fra papirpressene. Det fundamentale og grunnleggende er kun gjort enda verre.
Våre politikere har ingen makt over dette. De er bare lydig med på dansen, og har sminket seg opp for de andre dukkene i strenger på dansegulvet. Hvis de er flinkest til å danse rundt gullkalven, kan det hende de blir forfremmet til å få danse litt nærmere dirigenten. Illusjonen av makt trollbinder. De følger alle dirigentens befalinger – sentralbankene og de kreftene bak som utgjør den reelle makten. For det finnes ingen politiske løsninger for disse grunnleggende problemene.
Noen av de makttrollbundne på dansegulvet kan sense dette innerst inne. Det er bare om å gjøre å ikke være den som ikke har funnet en stol når musikken stopper. Hvis du ikke tror den forhatte Trump er én av dem, følger du ikke med. I dirigentens plan er det nemlig han som tilsynelatende er det innsatte «offerlammet». Han som dirigenten i sin plan skal la få skylden for at hele festen er over, for at allmenheten ble fattigere, og at hans «allierte» (de 0,02% rikeste) ble enda rikere og mektigere. Han skal få skylden for tidenes realitetsorientering og festens bakrus. For folket har seg selv å takke, de har jo stemt disse marionettene frem i demokratiske valg, må vite.
Vi som ikke på forhånd skulle være de utvalgte, må sagtens begynne å lære av historien. Fremtiden er fortiden. Vår sivilisasjon er alt annet enn bærekraftig. Den er på et tidspunkt nødt til å rebalanseres, enten man liker det eller ikke. Dette balansepunktet vil man fra naturens side bli tvunget tilbake til. Det vil ligge nærmere det av våre forfedre, enn det historiske og syklusmessige ekstrempunktet vi befinner oss på i dag.
At vi som folk må forberede oss på vanskelige tider, er det ingen tvil om. De fleste nordmenn har nå igjen mottatt i posten beredskapsråd fra våre eminente myndigheter – hva du bør ha i skapet hvis krisen inntreffer. Det gjøres ikke uten grunn. Og, hvorfor skulle man bruke ressurser på dette nå, når økonomien og landet går så det griner? Når den liberal-globalistiske himmelen er skyfri? Når verden historisk sett «aldri har vært tryggere»… I de siste tre finansielle sykluser, fra den store depresjonen til forrige finanskrise, var alt på topp, dagen før det raste.
Det vil komme store endringer i tiden fremover. Mange spår en ny devaluert verdensvaluta. Man skal som kjent ikke la en krise gå til spille, uten å utnytte den. Ved forrige krise, ble dirigenten 50% rikere. Denne gangen vil dirigenten bli perverst mye rikere.
Det eneste du får gjort, er å selv forberede deg – og gjøre deg minst mulig avhengig av systemet. Vi må finne tilbake til hva våre olde- og besteforeldre lærte oss. Til den gang det ikke fantes noen velferdsstat. Tilbake til den gang vi kunne noe. Den gang vi var sterke.
(Dette er en bearbeidet artikkel som først ble publisert på forfatterens nettsted www.odelsarven.com)