Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: Violetta Kuhn/DPA/ NTB scanpix
annonse

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg har inntil nylig ansett at islamske sharialover er inkompatible med verdier som demokrati og menneskerettigheter. Så er ikke lenger tilfelle. I en ny dom åpner domstolen for at europeiske land kan tillate at det innføres en særlovgivning basert på sharia. Dette rapporterer Le Figaro.

EMD i Strasbourg har ved tidligere beslutninger rundt sharia presisert at selve prinsippene disse religiøse lovene bygger på er uforenelige med grunnleggende prinsipper for demokrati. Dette erklærte domstolen eksempelvis i 2003, da den bekreftet oppløsningen av et islamistisk politisk parti, som ønsket å innføre sharia i Tyrkia.

I en dom mot Hellas av 18. desember i år ble ikke denne fordømmelsen av sharia gjentatt. Saken gjelder en kvinne i Hellas som er blitt snytt på arv fra sin ektemann, på grunn av tvungen praktisering av sharia i Hellas. Under gresk lov skulle kvinnen ha arvet alt etter sin avdøde ektemann, men fordi Hellas godtar tvungen praktisering av sharia for medlemmer av landets muslimske minoritet, ble dette utfordret av den avdødes søstre. Resultatet ble at enken kun arvet en fjerdedel av det hun skulle ha arvet, fordi sharia ble praktisert mot hennes vilje. Enken mente at hun ble diskriminert.

annonse

Nyhetsbyrået AP rapporterte forrige uke at Menneskerettsdomstolen har erklært at denne tvungne anvendelsen av sharia i dette tilfellet har medført at enken har blitt diskriminert. Det er foreløpig ikke besluttet om Hellas skal bli møtt med sanksjoner eller straff for å ha godtatt tvungen praktisering av sharialovene.

– Dette var spesielt problematisk i dette aktuelle tilfellet, fordi praktiseringen av sharialoven hadde medført en situasjon som var ødeleggende for de individuelle rettighetene til enken som hadde arvet sin manns eiendom, i henhold til reglene stipulert i de verdslige loven, men som så havnet i en juridisk situasjon som hverken hun eller hennes mann hadde ønsket, skriver EMD i sin dom.

Men, selv om domstolen har tatt den diskriminerte kvinnens parti i denne enkeltsaken, benytter de denne gangen ikke anledningen til å presisere at sharialovene er inkompatible med europeiske menneskerettigheter, som de har gjort tidligere. Tvert imot, i dommen åpnes det for at europeiske land kan, om de ønsker det, tillate at en religiøs minoritet praktiserer en særskilt lovgivning, dersom alle parter involvert i enkeltsaker tillater det. Dette konstaterer franske Le Figaro i sin analyse av dommen.

Så lenge alle parter i en sak samtykker til at sharia blir praktisert, er anvendelsen av sharia ikke lenger problematisk for Menneskerettsdomstolen, som anser at alle parters samtykke garanterer frihet og ikke-diskriminering. Den som samtykker til å bli diskriminert i henhold til religiøse prinsipper, anses altså ikke å være utsatt for diskriminering av domstolen i Strasbourg.

– Med andre ord kan en europeisk stat gi det muslimske miljøet muligheten til å bli styrt av sharialover, uten at dette i seg selv er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. To betingelser er lagt ned for en slik spesiell status: Respekten for de aktuelle partenes vilje og den elliptiske, av “viktige offentlige interesser”, skriver Le Figaro i sin analyse.

Den franske publikasjonen påpeker at det ikke noe sted i dommen står klart definert hva «viktige offentlige interesser» består av.

annonse

I et utkast til en resolusjon for januar 2019 uttrykker domstolen imidlertid bekymring til europeiske shariaråd, og deres rettslige aktiviteter i Storbritannia og Hellas. Dessuten oppfordrer den Tyrkia, Aserbajdsjan og Albania om å «vurdere å trekke seg fra Kairo-erklæringen».

Kairo-erklæringen er en alternativ, muslimsk «menneskerettserklæring», som er blitt signert av 45 av 57 muslimske medlemsland i Organization of Islamic Cooperation (OIC). Ifølge Kairo-erklæringen er sharialovene overordnet alle andre lover. Disse landene har også vedtatt at FNs Barnekonvensjon kan gjelde kun på den betingelsen at den ikke strider mot sharialovene.

I høst skapte Menneskrettsdomstolen kontrovers, da den besluttet å støtte det østerikkske rettssystemet, som hadde idømt en kvinne bøter fordi hun sa at profeten Muhammed var pedofil. Profeten Muhammed ble gift med en av sine flere koner da hun var seks år gammel, og hadde seksuell omgang med henne da hun var ni.

Mange har uttrykket bekymring om at Menneskerettsdomstolen med dette i praksis har innført islamske blasfemilover i Europa.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.