Det er ganske spesielt å oppleve hvordan det store flertallet skribenter på sosiale medier og i nettavisene er sjokkert og opprørt over de grufulle drapene på to nordiske jenter rett før jul, mens enkelte andre er mest opptatt av å lete etter ord og uttrykk i andres artikler om de tragiske hendelsene, som de med en god porsjon vrangvilje kan stemple som rasisme.
Vi velger alle hva vi ønsker å fokusere på som kritikkverdig i verden. Og joda, enkelte mener den største faren for samfunnet vårt er at noen roper et varsko mot terror og ekstrem islamisme! La oss kalle dem rasismepolitiet. Uten forvarsel slo de til også mot meg forleden dag!
Denne gangen var det ikke trollene som luktet kristen manns blod, neida, det var kristen mann som luktet rasistblod! (Sjekk gjerne Espen Ottosens FB-side). Selv om jeg uttrykkelig slo fast i min artikkel at jeg utelukkende uttalte meg om folkegrupper, altså grupper av mennesker som har vokst opp i samme område og levd der i generasjoner, så kom hurtig påstandene om at jeg presenterer raseteorier på bordet av både Ottosen og hans følgere.
Ja, man mente jeg åpenbart var stigmatiserende og nedlatende mot «raser» og «hudfarge», og man visste sågar at min hensikt med hele artikkelen var å sette alle muslimer i et dårlig lys og endre nordmenns syn på muslimer. Underlig at man kan lese andres indre motiver ut fra en artikkel som intet sier om det?
Min artikkel var en direkte respons på en relativt opphetet debatt som har pågått en tid, der rasismepolitiets standpunkt, representert ved Antirasistisk Senters Rune Berglund Steen, er at det overhode ikke finnes forskjeller mellom mennesker på gruppenivå, men utelukkende på individnivå.
Det Berglund Steen påstår, er altså at det blir ren rasisme å anta at man kan finne statistisk påviselige forskjeller mellom ulike menneskegrupper. Jeg mener han tar fullstendig feil. Og det gjør han fordi han har hengt seg fullstendig opp i begrepet «raser» og ikke ser at nesten ingen bruker det begrepet lengre i slike debatter, men utelukkende snakker om mennesker som har vokst opp under påvirkning av samme samfunnsforhold.
De aller fleste som følger med i mediene, vet at sharialover og det vi vil karakterisere som bestialske og brutale straffemetoder og skikker praktiseres i store deler av den arabiske verden (men ikke hele), og min påstand er altså at det synes åpenbart at unge mennesker som vokser opp under slike brutale og diktatoriske regimer nødvendigvis blir påvirket av den brutaliteten og undertrykkingen som de ser rundt seg, særlig mot kvinner.
Noen reagerer sikkert med avsky og ønsker å flykte fra samfunnet, mens andre tar opp i seg samfunnets holdninger. Slik er det over alt. Noen støtter de rådende holdningene, mens andre ønsker at andre holdninger burde være gjeldende.
Det synes altså åpenbart at man vil finne et større antall unge voksne i f.eks. Iran som støtter steining, halshogging, avkapping av lemmer, æresdrap, barneekteskap, tvangsgifte, flerkoneri, blodhevn osv. enn man vil finne blant unge som har vokst opp under humanistiske verdier som likestilling, respekt for menneskerettighetene og toleranse i et høyt utviklet utdanningssamfunn (som f.eks. det norske).
For de aller fleste er dette en selvfølgelighet. Unge mennesker påvirkes av samfunnets verdier. Og det har altså ingenting med raser å gjøre, ingenting med hudfarge å gjøre, men utelukkende med hvilke lover, skikker, og normer man vokser opp under!
Så til det viktige poenget, som rasismepolitiet ikke ser ut til å fatte
Det at visse holdninger er påviselige på gruppenivå, betyr altså ikke at alle medlemmene av en bestemt gruppe støtter dem, og man kan selvfølgelig ikke påstå at enhver iraner som flykter til Norge støtter regimets holdninger i sitt hjemland!
Det er her det skjærer seg fullstendig i rasismepolitiets hoder. De klarer altså ikke å fatte at selv om et flertall mennesker i et samfunn støtter brutal islamisme og sharialovgivning, så finner man selvsagt også humanistisk innstilte mennesker, og det er jo gjerne derfor disse menneskene flykter.
Det er altså meningsløst å påstå at det er stigmatiserende eller fordomsfullt å mene at det finnes visse fellestrekk på gruppenivå, det er realiteter, dersom man følger med i noen flere medier enn bare de ensrettede MSM–mediene i Norge. I virkeligheten tegner det seg nemlig et mønster av økt voldelighet og økt utøvelse av voldtekt fra visse kulturer, religioner og landområder.
Så til det andre av mine poenger, som er enda mer rasistisk og stigmatiserende ifølge rasismepolitiet, enn å tro på statistisk påviselige forskjeller på gruppenivå. Jeg spør nemlig, uten å komme med et sikkert svar, om vi ikke også bør være åpne for at vi mennesker kan gi videre visse atferdsmønstre og holdninger som arv til våre etterkommere.
For noen er dette rett og slett toppen av rasisme
Men hva om det er riktig? Hva burde i såfall konsekvensen av det være? Jo, at vi alle blir mer klar over det enorme ansvaret vi tar på oss ved å sette avkom til verden samtidig som vi selv praktiserer brutale og/eller bestialske skikker og står i fare for å gi våre barn i arv en større toleranse overfor vår egen brutalitet og lettere vil ty til den selv i gitte situasjoner.
Det er velkjent at barn som opplever seksuelle overgrep, selv har en forhøyet tendens til å bli en overgriper, og et barn som opplever vold, blir selv oftere voldelig som voksen. Men vi vet altså minimalt om det kun er den psykiske påvirkningen barnet utsettes for som påvirker dem, eller om de faktisk har fått en arv som peker i samme retning.
Mange tror vi arver visse egenskaper, et temperament, visse talenter og styrker, men å tro at vi også kan arve en økt toleranse for vold og brutalitet er altså grov rasisme?
I min verden er det helt og holdent opp til det enkelte individ hvordan man forvalter sin arv, og intet i dette liv er uavvendelig eller forhåndsbestemt. Man kan trosse en dårlig arv, om den så er psykologisk eller kulturelt betinget, velge en bedre vei for seg selv, og gi en foredlet arv videre til sitt avkom. På den måten kan vi alle bringe verden et skritt videre. Mens de som velger å la seg styre av en dårlig slektsarv, bidrar til å holde ved like en dårligere verden.
I alle fall burde en slik eventualitet føre til stor ettertanke hos alle voksne, og vi bør alle reflektere over hva slags holdninger vi selv bidrar til å tilføre verden gjennom vår egen adferd!
Til slutt til en setning fra min forrige artikkel, som rasistpolitiet påstår er rasisme i sin groveste form. Jeg skrev at jeg tror det ville være vanskelig å finne etnisk norske unge menn som ville være villig til å utføre den samme bestialske brutaliteten som de marokkanske terroristene som slaktet to nordiske jenter.
Dette mener man er så grovt som det kan få blitt. Javel, men så er det altså bare en relativt åpenbar slutning av at jeg mener at unge mennesker påvirkes av de verdiene de vokser opp under.
Så la meg da omformulere setningen slik at den blir bedre tilpasset folk som gjerne leter etter rasisme selv der hvor den ikke finnes, og jeg har ikke glemt vår hjemlige terrorist og hans grufulle handlinger. Men det jeg ville si noe om i denne sammenhengen var altså det grufulle og bestialske aspektet ved slaktingen av de to jentene:
Først voldtekt (ifølge marokkanske medier en meget bestialsk voldtekt), deretter avskjæring av strupen for å la dem blø ihjel og til slutt avkappingen av hodet. Jeg tenker altså på hvor fullstendig grotesk torturen var, over hvor lang tid den sikkert har pågått og hvor motbydelig det hele fremstår. Jentene har utvilsomt lidd av dødsangst og frykt i lang tid.
Og jeg kan gjenta setningen beregnet på rasismepolitiet:
Jeg tror det vil være vanskelig å finne unge menn som har vokst opp i et humant, likestilt og tolerant utdanningssamfunn som vil være villig til å utføre brutalitet på en så bestialsk måte.
Særlig vanskelig vil det være å finne unge mennesker som finner dette å være i samsvar med sin religion, og vil være villig til å rope «Gud er stor» midt i nedslaktningen. Jeg regner faktisk ikke ABB som en kristen person. I mine øyne er han alvorlig sinnslidende, lider av storhetsvanvidd og en grandios selvovervurdering som burde vært diagnostisert med en alvorlig diagnose – paranoid schizofren virker meget korrekt, spør du meg.
Hva er så min konklusjon på et mer generelt samfunnsnivå?
Vi bør for all del ikke tillate at mennesker som flykter fra andre samfunn får anledning til å etablere små minisamfunn her hos oss, der de vil innføre det regimet de rømte fra, og vil påtvinge sine egne landsmenn sharialover og totalitære holdninger.
Mange europeiske land har latt dette skje. I både England, Frankrike, Tyskland og Belgia regner overvåkningspolitiet at det finnes rundt regnet 20 000 personer (i hvert land) som står klare til å begå terrorhandlinger. Sverige har utviklet seg til å bli et av landene i verden med aller flest voldtekter, og da særlig overfallsvoldtekter og gruppevoldtekter.
Og det er altså ikke menn av svensk opprinnelse som står for økningen. For ikke å nevne all skytingen og de hyppige dødsfallene som følge av drap – eller balkongdødsfallene, da! Kvinner som helt tilfeldig bare detter ut fra balkonger og dør. Så bør vi kanskje ikke se bort fra de tusener av bilbrannene? Hva har skjedd med Sverige?
Norge bør være på vakt, slik at dette ikke får lov til å utvikle seg i det skjulte hos oss. Slik jeg ser det må vi gi all vår støtte til alle de innvandrerne som er her, som ønsker å integreres og assimileres i det norske samfunnet, som har de samme humane holdningene som oss, som priser toleranse, menneskerettighetene, likestilling og aksept av det norske.
Man må gjerne praktisere sine egne kulturelle skikker, så lenge de ikke bryter med samfunnets verdier og normer. Jeg omgås mer enn gjerne mennesker av alle hudfarger og av alle nasjonaliteter som er glad for å være her og som er takknemlige for at de reddet livet da vi åpnet våre grenser for dem. Men jeg forventer at de til gjengjelde ikke bruker sin tid på å hate alt norsk og/eller på å være talsmenn for å innføre sharialover i Norge!