Resett vokser videre og har i denne sammenhengen en gledelig nyhet til alle våre lesere. Den velkjente journalisten og forfatteren Lars Akerhaug begynner å jobbe hos oss fra og med 1. januar som redaksjonssjef. Lars har bakgrunn fra VG, Aftenposten, Dagen og nå sist Minerva.
Det var Aftenposten som var først ute med nyheten for en time siden. Resett er sikre på at Lars kommer til å bli et sterkt tilskudd til laget. Her kan leserne bli litt mer kjent med ham.
– Hvem er du?
– Jeg er journalist og forfatter. Har gitt ut flere bøker om radikal islam og samarbeidet med Sylvi Listhaug om hennes bok «Der andre tier». Ellers er jeg pappa og bor syd i Oslo. Opprinnelig er jeg fra Lommedalen i Bærum.
– Hvorfor går du til Resett?
– Siden flyktningskrisen i 2015 har store deler av den etablerte høyresiden oppført seg som skremte høns. Vanlige menneskers skepsis til høy innvandring blir forsøkt gjort til noe suspekt. Det har ført til at mange som egentlig er for en restriktiv innvandringspolitikk, har blitt mer opptatt av å være anstendige og bli respektert av sine meningsmotstandere, venstresiden og godhetstyrannene. Men vi får aldri en strengere innvandringspolitikk om vi hele tiden skal tilpasse argumentene til våre meningsmotstandere. Derfor trenger vi medier som Resett, som tør å gå i front.
– Hva er dine planer for Resett?
– Resett har allerede oppnådd mye. I første omgang skal jeg som redaksjonssjef få ut flere egne saker, alt fra avsløringer til intervjuer. På sikt mener jeg at vi må satse på å bli et fullverdig alternativ til de etablerte mediene, sånn at folk ikke lenger trenger å lese NRK eller VG hvis man ikke vil. Samtidig må vi passe oss for ikke å bli en nisje for de som allerede er overbevist. Vi skal skrive for alle som er bekymret for utviklingen av samfunnet vårt.
– Du har bakgrunn fra etablerte medier. Vil Resett nå bli mer likt VG, Dagbladet, Aftenposten og Nettavisen?
– Nei. Vi skal følge Vær varsomplakaten, selv om Redaktørforeningen ikke vil ha oss som medlemmer. Vi skal etablere etterrettelig og sannferdig journalistikk. Men vi må tørre å gå i front og ta opp de sakene de andre ikke vil snakke om. Samtidig er vi ikke bare en nettavis, men også en del av en nasjonalkonservativ bevegelse, som også blomstrer i Norge.
– Bevegelse, hva mener du med det?
– De samme politiske utviklingstrekkene som gjorde seg gjeldende da Trump ble valgt, Brexit i Storbritannia, valget av protestpartier i Italia og de gule vestene gjør seg også gjeldende i Norge. Norsk politikk fremover kommer til å dreie seg om hvordan vanlige mennesker blir overkjørt av en elite som først og fremst ivaretar sine egne interesser, enten det dreier seg om høy innvandring eller bompenger.
– Har du eksempler på at disse skillelinjene gjør seg gjeldende i Norge, eller er det bare noe du finner på?
– Jeg synes det var talende at Erna Solberg brukte sin årlige juleavslutning med de etablerte mediene til å understreke at hun ikke vil røre EØS-avtalen, etter at Sylvi Listhaug nylig gikk ut og krevde at vi reforhandle avtalen for å skjerpe innvandringspolitikken. EØS-avtalen slik den fungerer i dag er bra for de som har mye penger og ønsker seg billig hushjelp og håndverktjenester, men mindre bra for ungdom som trenger jobb og blir utkonkurrert av øst-europeere som jobber for minstelønninger.
– Du kaller deg nasjonalkonservativ?
– Egentlig vil jeg bare kalle meg konservativ. Men i Norge kaller jo politikere fra Høyre seg det, uten at de mener noe med det. Konservativismen i det partiet er en form for påfuglkonservativisme, man snakker pent om tradisjoner og å bevare det som er bra i samfunnet, men man gjør altfor lite for å bremse høy innvandring og de verdikonservative i partiet er helt klart på vikende front.
– Du har jobbet blant annet i den kristenkonservative avisen Dagen, hva tror du på?
– Jeg er kristen, uten at jeg sliter ned kirkebenkene. Samtidig har jeg blitt oppdratt i en familie preget av ateistisk livssyn, hvor vi likevel dro i skolegudstjeneste og sang kristne julesanger rundt juletreet eller over adventbordet. Jeg tror det kan være godt for mange å markere våre kristne høytider og tradisjoner, uten at man trenger å være noen troende.
– Innvandringskritikere blir beskyldt for å være høyrepopulister og ytterliggående, hva tenker du om det?
– Jeg tror vi bare må la vær å bry oss eller ta oss nær av disse merkelappene. Populisme trenger ikke å være negativt. Venstresiden skulle jo være for arbeiderklassen og vanlige mennesker, men har endt opp med å representere et lite sjikt i samfunnet, en meningsbærende elite bestående av akademikere, journalister, byråkrater og offentlige ansatte som bare ivaretar sine egne interesser. Det er flott med høy innvandring når man bor i nabolag hvor alle er etnisk norske og kan ta t-banen fra Ullevål Hageby til Grønland for å spise eksotisk mat. Men når nordmenn opplever at nabolagene forvandles, at barna blir en minoritet i klasserommene og at det skytes på skoleveien, er det annerledes.