Den 1. januar er det 25 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Eksperter mener Norge ville stilt vesentlig svakere i forhandlinger om en ny avtale i dag.
– Den mest åpenbare trusselen mot EØS-avtalen i dag er troen på at den kan erstattes med noe bedre, sier professor Lise Rye ved NTNU.
Hun mener EØS-avtalen står fjellstøtt på 25-årsdagen, med oppslutning fra et klart flertall både i befolkningen og på Stortinget. Likevel blåser det kraftig i debatten om avtalen.
Rye ser med skepsis på ideen om at Norge bør forhandle fram en ny avtale.
– Jeg tror ikke det er realistisk at Norge i dag skal klare å forhandle fram en enda bedre avtale på egen hånd, med enda mer skreddersøm.
EU-forskeren viser til at EØS-avtalen ble til i en helt spesiell historisk kontekst.
Den gang besto EFTA av sju medlemsland, mens det daværende EF besto av tolv. Styrkeforholdet var dermed et helt annet enn i dag. Samtidig var det ingen som trodde EØS ville vare. Det førte til at begge parter var villige til å strekke seg lenger enn de ellers ville gjort.
– Derfor ble avtalen også ganske god. Der er vi nok ikke i dag, sier Rye.
Tvert imot består EU nå av 28 medlemsland, mange av dem med betydelig svakere økonomi enn Norge. Det vil gjøre nye forhandlinger enda vanskeligere.
– Alle vil søke å komme bedre ut, og da vil den som har mest å vinne også ha mest å gi.
Den kanskje største forandringen som har skjedd siden EØS trådte i kraft, er EUs store utvidelse østover i 2004.
Men denne utvidelsen ble også startskudd for en arbeidsinnvandring til Norge som ingen kunne ha forutsett ti år før. Denne arbeidsinnvandringen, sammen med liberalisering av norsk arbeidsliv, er i dag blitt et kjernepunkt i kritikken av EØS.
Misnøyen med avtalen har de siste årene vokst kraftig i LO – og etter hvert også i Frp.
I tillegg preges EØS-avtalen av et demokratiproblem som i stor grad blir sopt under teppet, mener UiO-professor Erik O. Eriksen.
Gjennom EØS har Norge nemlig godtatt tusenvis av EU-rettsakter, ofte uten offentlig debatt.
Samtidig har EU tatt store skritt i retning av økt overnasjonal styring siden avtalen trådte i kraft i 1994, med dypere integrering, slik at også Norge har måttet avgi mer suverenitet.
– Dette kan slå tilbake, advarer Eriksen.
Han tror EØS-avtalen kan komme i alvorlige vansker hvis opinionen snur, à la brexit i Storbritannia.
NUPI-direktør Ulf Sverdrup mener for sin del at brexit forteller mye om hva vi vil ha i vente hvis vi sier opp EØS.
Han minner om at det er mye viktigere for Norge å ha tilgang til markedene i EU enn det er for EU å ha tilgang til markedene i Norge. De vanskelige brexitforhandlingene burde derfor være en vekker for norske politikere.
– Vi er i en situasjon der Norge får tilgang til et marked på over 500 millioner mennesker, mens EU får tilgang til et marked på 5 millioner. Det er veldig asymmetrisk, sier Sverdrup.
– Selv et stort land som Storbritannia har relativt liten forhandlingsmakt. Og kostnadene ved usikkerheten som skapes, er store.
(©NTB)