Har vi lagt bak oss et år med økt kunnskap og et samfunn opplyst av de som skal ha den objektive funksjonen, å nøytralt informere folket? Er det slik informasjon vi får av mediene og fyller de derfor sin samfunnsoppgave?
Vel, mange, også på Resett, har påpekt subjektiviteten som hele tiden legges for dagen av norske journalister. Er så disse påstandene berettigede? Grunnet den svært viktige samfunnsoppgaven den fjerde statsmakt har bør det være avgjørende hvordan denne makten utøves. Dette er jo en svært viktig funksjon i et demokrati, hvis det er dette vi har og ønsker å ha.
Man skal ikke høre og lese norsk journalistisk formidling i mange minutter før subjektiviteten glimrer. Fra første ord og bilde i reportasjene lyser reporterens personlige indignasjon og egen politiske vinkling mot oss i favør av den røde fargen. Er det slik det skal være? Dette må da være direkte i strid med journalistikkens grunntanke om objektiv formidling! Hvorfor reagerer ikke mediehusene på denne galskapen? Et logisk og svært sannsynlig svar er selvsagt at husene selv er belagt med samme politiske farge. I sin fargeblindhet ser man da ikke andre og nøytrale farger. Her er derfor vår mediale virkelighet så ødelagt at mediene ikke lenger fyller sin samfunnsoppgave!
Man kunne her nevne svært mange konkrete eksempler. For å nøye seg med et par av de verste eksemplene og begynne med TV2 og eksempelvis journalistene Græsvik og Jørgensen. Disse legger for dagen så politisk subjektiv slagside at de opererer daglig fullstendig i strid med mediale grunnregler! At dette kan fortsette og ikke blir stanset av mediehuset er skandaløst. Men igjen, man ser trolig ikke skogen for bare like trær!
Norsk medial virkelighet er i dag på et slikt lavmål at det er på høy tid også våre myndigheter reagerer. Skjønt, står vi her overfor den samme ensartede skogen med for mange trær av samme sort?
Les også: Fredrik Græsvik er glad redaktørforeningen nektet Helge Lurås medlemskap