Nå nærmer det seg nyttår. Snart er det 2019, og mange reflekterer nå over året som er gått, alt som er skjedd, og debattene vi har hatt. Men nå må vi se fremover, og jeg vil benytte denne anledningen til å minne om en vesentlig, men akk så forhatt sannhet. Forhåpentligvis er dette en innsikt som vil feste seg i det norske folk i løpet av det kommende året, til venstreradikalernes store forferdelse.
Eivind Trædals skriver i sin bok, «Hvorfor ytre høyre vinner debatten», om det han kaller ytterliggående krefter på den norske høyresiden, og Resett er selvsagt viet mye oppmerksomhet. Blant annet har Trædal sitert noe undertegnede skrev på Facebook for en stund siden. Han har lite å si om innholdet i sitatet, men det er tatt med, som en slags skrekkens advarsel om hvem denne Maria Zähler egentlig er.
I posten skrev jeg at Norge ikke er for alle, og at landet ikke ble fritt for å bli multikulturelt. Essensen i sitatet er at Norge ikke kan sette sin lit til at andre land faktisk bryr seg om vårt velbefinnende.
– Livet er en kamp for overlevelse, og den som ikke kjemper for seg selv først vil naturligvis dø, skrev jeg.
Det er tydelig at mitt standpunkt om å sette Norge og den norske befolkningen først har sjokkert ham dypt. Men dette er altså ikke et spesielt ytterliggående standpunkt. Det er kun den radikale vestlige venstresiden, som kineserne hånlig kaller «baizuo» (hvitvenstre), og deres allierte sosialliberale infiltratører på den såkalte «borgerlige» siden, som synes at velferdsinnvandring er en god idé. Venstresiden og andre i ikke-vestlige land ler av dem.
Trædal og andre med ham er nyttige idioter for andre land. For hva er vel ikke bedre for andre, konkurrende land, som Kina, enn at vi prioriterer andre grupper og land på bekostning oss selv og våre land over lang tid? Vi må forstå at vi aldri kommer til å leve i et globalt samfunn, der alle land prioriterer alle andre lands velferd. Det fungerer ikke slik.
Vi kan selvfølgelig prioritere andre land og befolkninger på bekostning av vår egen, men vi har aldri noen garanti for at dette blir gjengjeldt. Og vi har heller ingen grunn til å tro det. Livet er ikke rettferdig. Verden vil aldri blir rettferdig, eller ideell.
Vi kan ikke sette vår lit til at andre land skal hjelpe oss når vi en dag sliter. Det må nå demre for folk at det vi er oppdratt til å tro på, at internasjonalt samarbeid og diplomati vil vinne til slutt, og at alle vil leve samme i forente nasjoner, er en uoppnåelig utopi. Drømmen vil bli et mareritt, en dystopi, og vil innebære eksperimenter, samt total ødeleggelse av mange menneskers hjem, kultur og frihet.
Folk må legge vekk «barnetroen» på FN. Organisasjonen er ikke blitt det mange nordmenn så for seg, da vårt land spilte en viktig rolle i å etablere den. FN domineres av regimer vi ikke vil sammenlignes med, og vi kan ikke behandle den som et sannhetvitne, eller som en dommer over våre politikere.
Det er ikke så rart at Trædal og andre med ham er så inntullet i sin egen virkelighetsfjerne agenda, at han synes det er fryktelig å ta innover seg hvor urettferdig verden egentlig er, og hvor lite andre land og folk bryr seg om Norge. Men la det være helt klart; Ingen vil sette dette landet først om ikke vi gjør det.
Det er alle levende nordmenns plikt, som vi har arvet fra de døde, de som bygget dette landet før oss. Det er det dette landet handler om, det var sånn det ble et fritt, selvstendig rike. For å tilgodese det norske folk. Fordi man visste at ingen andre ville kjempe for nordmenn, om ikke nordmenn selv gjorde det. Slik er det i dag også. Koreanere, namibiere, saudier, colombianere, de har ikke noe incentiv til å kjempe for Norge, for Norge er ikke deres hjem.
Det er din plikt å stå opp for Norge, for de døde, og for de kommende. 2018 ble året der en ny bevegelse tok fart og begynte å sette dagsorden i norsk offentlighet. La 2019 bli året der vi avskaffet stigmaet mot konservatisme og forsvaret av nasjonalstaten.
Nyttårsaften er et ypperlig tidspunkt for å reflektere over det som virkelig betyr noe for oss. Tiden går, og problemene hoper seg opp, og dagen der oljepengene ikke lenger kan kjøpe oss ut av krisen kryper sakte nærmere. Vi kan snu skuta. Men da må alle som ser, alle som forstår, reise seg og stå opp for Norge. La det være deres eneste nyttårsforsett.
Kjære landsmenn, godt nyttår.