Jeg tror Erna Solberg hadde en god dag på jobben, 1. januar. I nyttårstalen sin tok hun opp et følelsesladet tema uten å bli dømmende og fordele skyld, etter min mening så tråkket hun ikke feil. Nå er det opp til oss, vi som lenge har argumentert for en strengere innvandringspolitikk å sørge for at dette ærlighetens øyeblikk ikke rotes bort i negativ oppgulp, slik jeg ser tendenser til i kommentarfeltet til denne ellers oppegående nyhetsavisa, Resett.
Fordi det er en kjensgjerning at dagens voksne har sovet i timen. Vi har gjort ting enkelt for oss selv og vært mer opptatt av å realisere oss selv, unngå ansvar, reise til klodens fjerne strøk snarere enn å tenke på hva som kommer etter oss. Hvem som skal ta seg av oss når vi blir gamle. Vi har vært egoistiske og ikke lagt ned en skikkelig innsats for å sørge for at morgendagens voksne får det beste utgangspunktet slik at de skal kunne gi sine barn – våre barnebarn – et godt liv.
Med så lave fødselstall vil det rett og slett ikke være mulig å opprettholde dagens velferdssamfunn og det vil i all hovedsak være min voksengenerasjon som har hovedansvaret.
Og hva gjør Erna Solberg da? Jo, hun gjør det en god leder skal, hun legger til rette for en diskusjon. Hun er ikke platt, hun prøver å si det på en ærlig måte: Vi må føde flere barn. Jeg tror at for dagens generasjon med unge voksne så kan dette være et viktig budskap. Det kan være starten på en sårt tiltrengt bevisstgjøring om hva man bør prioritere i framtida. Langt vekk fra den vanlige propagandaen man ellers lærer på skolen.
Og som forelder selv, så kan jeg si at de kan prise seg lykkelig. Det er deilig å være far og jeg angrer egentlig bare på at jeg ikke kom i gang tidligere.
Men så til den delen av saken som er mer betent. Nemlig innvandrere fra muslimske land med store barneflokker.
Det er nemlig svært enkelt å forstå logikken her. For det første kan man få støtte av NAV. En enkel inntektskilde, som ikke skal undervurderes. For det andre så trenger man ikke være en minoritet i all overskuelig framtid dersom barneflokkene er store nok, og for det tredje vil barn født i Norge få det langt bedre enn hva de selv hadde det i sine egne hjemland. Legg til noe postmodernistisk bullshit om europeernes herjinger i deres hjemland og vipps så har du gode nok grunner til å gi litt blaffen i hva som er bærekraftig eller ei. Du får barn, flest mulig på kortest mulig tid.
Erna klarte å ta opp dette på en måte som jeg tror var klokt. Nemlig at alle av oss blir tapere hvis vi ikke evner å se det store bildet. Nemlig at å føde barn i Norge handler om å gjøre dem selvstendige og kompetente. Det er ingen enkel oppgave, men det er eneste farbare vei hvis vi skal ha et godt land å bo i i hundre år framover. Dette må alle ta innover seg. Ikke bare kristne, muslimer også.
Dette er faktisk første gang jeg har opplevd at en ledende politiker (med hederlig unntak av Kåre Willoch) tar opp dette problemet. Et problem som vi må ordne opp i selv, og som i altfor stor grad har blitt feiet under teppet. Alltid har du folk som er så opptatt av at vi, «Norge» skal hjelpe andre, flyktninger og land. Sosialister og venstrevridde feminister. Og så har du de som ikke tørr stikke hånden i vepsebolet og kalle en spade for en spade. Folk som Eivind Tjærdal og Bjørn Stærk, islamapologeter som bare gjør livet vanskeligere for muslimer som vil ta et oppgjør mot en religion som fratar dem deres individuelle frihet. Nei, for dette handler om noe som rokker litt med selvbildet vårt: Nemlig at vi må begynne å hjelpe oss selv og ikke skylde på andre.
Nå er det opp til oss slik at vi ikke lar øyeblikket gå tapt i jammer og tenners gnissel om at vi burde ha skjønt dette for lenge siden og at vi har mistet to generasjoner og bla bla bla. Nei, dette er tiden for løsninger.
Eksempel: Jeg har lest kommentarer som sier at staten bør støtte voksne med tre barn før støtten bortfaller. Jeg tenker at det kan være en god ide. De som ønsker flere barn vil måtte betale for det selv. Dette kan være med på å ansvarliggjøre foreldre. Det vil i alle fall bli slutt på følelsen jeg har av at jeg går rundt og sponser en uforskammet utnyttelse av samfunnets goder. Det nytter ikke å si det på islamistisk vis at «Ja, men vi gjør noe med det, vi føder barn» når man ikke tenker på at barna skal bli voksne og kompetente og kvalifiserte for morgendagens arbeidsliv.
Fordi det kan du ikke regne med vil skje. Det er ikke uten grunn at alle land der islam er den førende religionen er fattige, kaotiske, mislykka. (Jovisst, menneskene er snille, men samfunnene, kjære islamist, er stinkende kadavre. Og religionen har mye av ansvaret.)
Vær så snill, kjære kommentatorer her på Resett: Ikke spy ut eder og galle nå. Bruk heller tiden til å snakke opp løsninger som vil gavne landet og som vil komme fremtidige generasjonene til gode.
Og er du fortsatt gretten, tenk på følgende: Tror du Jonas Gahr Støre hadde brukt tid på dette temaet dersom han hadde vært statsminister? Ikke en snøballs sjans i helvete.
Vi har det bra i dag. Nå må vi faen meg skjerpe oss slik at vi har det bra i morgen også!