Den 30. desember 2018 er Trine Eilertsen ute med en kommentar om motstanden mot Norge sin tilslutning til Acer og FNs migrasjonspakt. I overskriften heter det at populister må bli motsagt langt oftere. En populist er visst det samme som en anti-globalist, altså en som er kritisk til en del internasjonalt samarbeid.
Man skal imidlertid ikke lese lenge før man skjønner at det som først og fremst er vanskelig for Eilertsen er at debatter foregår i fora der hun og andre «eksperter» ikke får sette agendaen. Hun er ikke nådig i sin kritikk av dem som våger å ytre seg utenfor rammene til MSM.
Debattene om Acer og migrasjonspakten i sosiale og i alternative medier blir karakterisert som destruktive. «Spekulative, selektive, eller direkte usanne gjengivelser av innholdet i avtalene likes og deles i sosiale og i alternative medier.» Det blir ikke gitt noen eksempler på gjengivelsene hun her sikter til.
Kommentarfelt der vanlige folk ytrer seg blir karakterisert som «rabiate».
Den vanlige påstanden om eksistensen av ekkokamre er selvsagt med.
De største mediene har det med å vente med å gå skikkelig inn i saker som Acer og FNs migrasjonspakt til debatten er i full gang mellom ekkokamrene og grøftene er gravd så dype at ingen klarer å se over kanten på dem.
Da innrømmer i hvert fall Eilertsen at det ikke kun er de såkalte populistene som uttrykker seg på sosiale og alternative medier.
Hvilke store medier som har gått skikkelig inn i FNs migrasjonspakt vites ikke. Det er i hvert fall ikke Aftenposten.
I siste avsnitt i sitt blogginnlegg om hva migrasjonspakten, eller «migrasjonsplattformen», går ut på, skriver Erna Solberg følgende: «For Norge er det helt naturlig å være med på dette internasjonale samarbeidet, både for å ta vår del av et globalt ansvar, og for å opprettholde kontroll over våre egne grenser.»
Hva innebærer Norge sin del av et globalt ansvar? På hvilken måte mener Solberg at migrasjonspakten styrker den norske suvereniteten?
Er det noen i Aftenposten som har brydd seg med å stille slike spørsmål til statsministeren?
Å se makten i kortene bør være viktigere for Eilertsen enn å angripe vanlige mennesker som bruker sin selvsagte rett til å ytre sine meninger.