10 forskere har kollektivt vært ute i media for å forsvare dagens system med en barnelov som bidrar til at mellom 26 000 og 46 000 barn ikke har kontakt med pappaen sin en vanlig måned, og en av kronikkforfatterene, Agnes Andenæs, deltok også i Dagsnytt 18 den 20. desember.
Forskergruppen bak kronikken påstår at forskningen i stor grad ikke er relevant for norske familier. Mange av Mannsforums medlemmer er fedre som er en del av statistikken som viser at 26 000 til 46 000 barn som ikke ser faren sin en vanlig måned. I en vanlig skoleklasse i dag betyr dette at 1 til 2 barn i hver klasse ikke ser sin pappa en vanlig måned. At vi har et forskningsmiljø i Norge i dag som forsøker å bagatellisere eller vinkle dette som irrellevant viser en tilsynelatende skremmende mangel på empati, eventuelt arroganse, som vi vanskelig ser er forenlig med personer som har barnas beste i fokus.
Når Agnes Andenæs som er en av representantene i forskergruppen i Dagsnytt 18 kommer med påstander om at kun 3% av foreldre (I all hovedsak fedre) har lite eller ingen kontakt med sine barn, så kan ikke dette sees på som annet enn bevisst feilinformasjon i forsøk på å forsvare dagens ordning i mangel av bedre argumentasjon. SSB sin siste rapport fra 2015, hvor hun trolig har hentet sine tall fra, definerer lite kontakt som fem dager eller mindre per måned.
De tre prosentene som Agnes Andenæs refererer til er de som hverken har sett barnet sitt eller hatt noen annen kontakt gjennom telefon eller digitale medier måneden før undersøkelsen ble foretatt.
Agnes Andenæs har tydeligvis gjort seg opp sin egen definisjon på hva som er lite samvær, og det skal altså ikke mer enn en telefonsamtale eller annen kommunikasjon på digitale medier til før hun mener at det er å definere som betydelig samvær.
6 % av samværsfedre og 10 % av bostedsmødre melder at barna ikke har sett sin pappa det siste året. 12 % av samværsfedre og 21 % av bostedsmødre melder at barna ikke ser sine fedre en vanlig måned. 26 % av samværsfedre og 43% av bostedsmødre melder at barnet ser sine fedre 5 dager eller mindre på en vanlig måned. Selv det å ikke ha sett barnet sitt det siste året teller altså ikke som lite kontakt i Agnes Andenæs sine øyne. Det er vanskelig å la være å spørre seg selv hva slags holdninger forskere som er i mot delt bosted faktisk har når dette er deres utgangspunkt.
Men til tross for iherdig motstand fra blant annet Agnes Andenæs og resten av forskergruppen hun representerer, så går utviklingen i riktig retning.
FOSAP (Foreningen for sakkyndige psykologer) og Bufdir (barne, ungdoms- og familiedirektoratet) har begge i 2018 oppdatert sine anbefalinger for barnets kontakt med sine foreldre etter samlivsbrudd. Begge understreker viktigheten av god kontakt med begge foreldre. I anbefalingene fra Bufdir står det: «Dersom barnet har en stabil og god kontakt med begge foreldrene det første leveåret, vil det også knytte seg til begge foreldrene.»
Og i brosjyren fra FOSAP står det: «I de tilfellene der begge foreldre har etablert en relasjon til barnet før bruddet, anbefales det at den relasjon/kontakt hver av foreldrene hadde til barnet blir videreført etter bruddet i den grad det er mulig.»
Allikevel har vi fortsatt en barnelov hvor det i praksis ikke er mulig å dømme delt bosted, selv der begge foreldre har vært likeverdige omsorgspersoner frem til samlivsbrudd, men ikke greier å bli enige etter samlivsbrudd (Jfr § 36.2). Retten er altså nødt til å dømme fast bosted (hovedomsorg) til den ene, mens den andre bare får noe samvær, stikk i strid med Bufdir sine egne anbefalinger, og som nyere forskning viser, er med på å bidra til økt konfliktnivå. Dette gir også bostedsforelder muligheter for å flytte langt vekk med barnet uten at samværsforelder har mye dem skulle sagt.
Som Leder og styremedlem i Mannsforum, Norges største interesseorganisasjon for likestilling og likeverd fra et mannlig perspektiv, så ser vi de sørgelige konsekvensene av dagens system på nært hold.
Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem. Et av de mest påfallende fellestrekkene for unge menn i denne gruppen er fravær av farskontakt etter samlivsbrudd. Alt for mange av dem havner som uføretrygdet på NAV. At situasjonen er slik i Norge i dag, verdens mest likestilte land, er en skam. At vi har et fagmiljø som forsvarer et system som trolig er med på å skape en av fremtidens største utfordinger for velferdssamfunnet, slik vi opplever det i dag, er en gåte.
At forskermiljøet som er motstandere av delt bosted tyr til den type uredeligheter som man var vitne til i Dagsnytt 18 er trist, og er også med på å tåkelegge debatten. Men, for å referere til fjellvettregel nummer 8: Det er ingen skam å snu. Barneloven må endres nå! Ikke bare for barnas skyld, men for hele samfunnets skyld.
Mannforum finner du her.