Frankrikes president Emmanuel Macron fordømmer det han beskriver som «ekstrem vold» under lørdagens demonstrasjoner i regi av «de gule vestene».
– Nok en gang er republikken angrepet med ekstrem vold. Dens voktere, representanter og symboler, skriver Macron på Twitter, og føyer til at rettferdigheten vil skje fyllest.
– Alle må gjenvinne fatningen for å få i gang debatt og dialog, skriver han.
Protestbevegelsen «de gule vestene» demonstrerte igjen over hele Frankrike lørdag, men oppmøtet ser ut til å være lavere enn i november og desember.
Rundt 4.000 deltok i demonstrasjonene i Paris lørdag ettermiddag, opplyser politiet i byen. Langs Seinen kom det til sammenstøt mellom demonstranter og politi, og politiet tok i bruk tåregass da det ble kastet gjenstander mot politistyrkene.
Noen demonstranter tente på søppelkasser og kjøretøy, og ødelagte gjenstander lå strødd i noen av bygatene.
Den franske regjeringstalsmannen Benjamin Griveaux måtte evakueres da ukjente personer som hadde stjålet en stor maskin, klarte å bryte gjennom hoveddøra i kontorbygningen der han arbeider. Ifølge avisa Le Parisien ble det også gjort forsøk på å bryte seg inn i flere andre departementer.
Det ble også holdt demonstrasjoner i en rekke andre byer i Frankrike og i Belgia. Franske myndigheter opplyser at lørdagens demonstrasjoner samlet rundt 12.000, sammenlignet med de 282.000 som deltok da demonstrasjonene tok til 17. november.
Dette er den åttende lørdagen «gule vester» demonstrerer i Frankrike.
– Jeg er her for å forsvare mine barns rett til å arbeide for å skaffe mat. Min datter tjener 800 euro i måneden, Hun arbeider 25 timer i uka hos en baker. For henne handler det om å overleve, sa en av demonstrantene, 58 år gamle Ghislaine.
Torsdag ble lederen for protestbevegelsen, Eric Drouet, pågrepet, noe som har skapt sinne blant hans støttespillere.
Drouet er siktet for å ha organisert en demonstrasjon uten å varsle på forhånd. Han ble pågrepet første gang i desember og må møte i retten og svare på anklager om brudd på våpenloven.
Griveaux fordømte fredag de gjenværende demonstrantene. Han sa da at de kun er «oppviglere som vil gjøre opprør og velte regjeringen».
Grasrotbevegelsen vokste fram som en protest mot planlagte økninger i drivstoffavgifter. Senere fulgte krav om høyere lønninger, skattekutt og en grunnlovsendring som kunne gi velgerne mulighet til å foreslå folkeavstemninger.
Macrons regjering har droppet planene om avgiftsøkninger på drivstoff, og har lovet skattelettelser og økt minstelønn.
Protestbevegelsen «de gule vestene» demonstrerer igjen over hele Frankrike, men oppmøtet ser ut til å være langt lavere enn i november og desember.
Flere hundre møtte opp på Champs-Élysées i Paris lørdag, relativt beskjedent sammenlignet med de titusenvis som møtte opp før jul. Det holdes også demonstrasjoner i en rekke andre byer i Frankrike, i tillegg til i Portugals hovedstad Lisboa.
Den franske kanalen FranceInfo melder om demonstrasjoner som samler alt fra noen titall til flere enn 1.200 i andre byer i landet. Noen offisielle tall foreligger ennå ikke, men alt i alt ser det ut til at det er langt færre som demonstrerer nå enn på slutten av fjoråret.
Politiet brukte tåregass mot gule vester-demonstranter under en kort konfrontasjon i Paris lørdag. Enkelte demonstranter skal ha kastet gjenstander mot politiet.
Dette er den åttende lørdagen det holdes demonstrasjoner i Frankrike.
Torsdag ble lederen for protestbevegelsen, Eric Drouet, pågrepet, noe som har skapt sinne blant hans støttespillere.
Drouet er siktet for å ha organisert en demonstrasjon uten å varsle på forhånd. Han ble pågrepet første gang i desember og må møte i retten og svare på anklager om brudd på våpenloven.
Talsperson for den franske regjeringen, Benjamin Griveaux, fordømte fredag de gjenværende demonstrantene. Han sa da at de kun er «oppviglere som vil gjøre opprør og velte regjeringen».
Grasrotbevegelsen vokste fram som en protest mot planlagte økninger i drivstoffavgifter. Senere fulgte krav om høyere lønninger, skattekutt og en grunnlovsendring som kunne gi velgerne mulighet til å foreslå folkeavstemninger.
Macrons regjering har droppet planene om avgiftsøkninger på drivstoff og lovet skattelettelser og økt minstelønn.
(©NTB)