På grunn av myndighetenes befolkningskontroll, ettbarnspolitikken, og bedrede økonomiske forhold har Kinas fertilitetsrate sunket fra 4,54 i 1973 til 1,05 i 2015, det laveste i verden på dette tidspunktet. En kinesisk forsker advarer for at landet er på vei mot katastrofe.
Kinas demografiske situasjon er sammenlignbar med Japans situasjon før landets økonomiske krise på 90-tallet. Dette skriver en forsker ved universitetet i Wisconsin-Madion, Yi Fuxian, i en kommentarartikkel i South China Morning Post.
Japans medianalder var 38,5 år i 1992. Kina nådde dette nivået i 2016. Andelen personer over 65 per 100 innbyggere i Japan lå på 76 prosent i 1992, noe Kina nådde i 2018. Japans arbeidsstyrke begynte å reduseres i 1996. Det samme skjedde i Kina i 2014.
Samtidig var Japan et av verdens aller rikeste land på begynnelsen av 90-tallet, og har fortsatt holdt stand som et rikt land frem til i dag. Dit har Kina ikke nådd, ikke på langt nær. Til tross for høy økonomisk vekst i de senere år, er Kina fortsatt ikke et rikt land. Landets BNP per innbygger er i dag kun en brøkdel av Japans, som forøvrig også ligger lavt sammenlignet med de aller rikeste landene, eksempelvis Norge, USA og Sveits.
Med andre ord; Kina får sin eldrebølge lenge før landet rekker å sluttføre utviklingen mot å bli et rikt i-land.
Japans krise utover 90-tallet var forbundet med den demografiske endringen mot en aldrende befolkning, skriver Yi Fuxian. Reduksjonen i arbeidsstyrken og den aldrende befolkningen medførte en tilbakegang i produksjon og innovasjon. Resultatet ble at Japans andel av den globale eksporten av industrivarer sank fra 12,5 prosent i 1993 til 5,2 prosent i 2017, og at antall japanske bedrifter med rangering i Fortune Global 500 falt fra 149 i 1994 til 52 i 2018. Dessuten har både sparing og investeringer i Japan blitt drastisk redusert siden krisen startet, mens den offentlige gjelden har vokst med de økte pensjonsforpliktelsene.
Dersom Kinas fertilitetsrate hadde stabilisert seg rundt 1,2, er det regnet ut at folketallet vil ligge rundt 480 millioner i år 2100. I 2015 hadde Kina 6,9 arbeidende i alderen 20 til 64 per pensjonist over 65. Dette tallet vil synke til 3,6 i 2030 og 1,7 i 2050. Fuxian skriver i sin artikkel at dette er så ille at det kan lede til en humanitær katastrofe.
Når befolkningen i et land eldes, kveles samtidig den økonomiske innovasjonen, skriver Fuxian.
– I fortiden prøvde et ungt Kina å ta igjen et middelaldrende Amerika, og det økonomiske gapet krympet. I fremtiden vil det økonomiske gapet mellom et aldrende Kina og et middelaldrende USA igjen bli større. Med dette kan vi si at den amerikanske økonomien ikke vil bli tatt igjen av Kina, men heller av India. Kinas økonomiske vitalitet vil fortsette tilbakegangen, noe som vil ha en katastrofal effekt på den globale økonomien, skriveren forskeren avslutningsvis.