Stephane Charbonnier sa det klart og tydelig: «Dersom vi blir enige om å gjøre narr av alt bortsett fra noen aspekter ved islam, vil ikke det bety at muslimer er mer sensitive enn resten av befolkningen, er ikke det diskriminering?» Han har veldig rett i den betraktningen, og det er her koblingen mellom ordet islamfobi og de lave forventningers rasisme smelter sammen. Det er ingen tvil om at kritikk av islam er en mangelvare i Europa i dag, selv om organisasjoner som Antirasistisk Senter og Minotenk vil tenke at islamkritikk må granskes som hatytringer.
Min avdøde venn Walid al-Kubaisi definerte ordet islamfobi slik: «Islamfobi er et begrep som har dukket opp de siste årene i debatten om islam og erstattet det begrepet som tidligere stemplet djevlene: Rasisme. Tross for at rasisme og islamfobi fins i mange kulturer, har disse begrep blitt brukt som ideologisk redskap mot meningsmotstandere. I Norge er det nærmest blitt en landeplage, slik at omfanget av islamofober virker kolossalt overdrevet.»
Nå nylig ble Hege Storhaug meldt inn til FN for etterforskning av hatytringer. I rapporten signert av blant annet Skeiv verden, Antirasistisk senter, Minotenk, Kirkens bymisjon og Utdanningsforbundet bare for å nevne noen. Det mest paradoksale her er at organisasjoner som Skeiv verden og MIRA ressurssenter for innvandrer -og flyktningkvinner støtter dette oppropet.
At homofile faktisk forsvarer en ideologi som krenker deres levemåte, ved å kaste dem fra høye bygninger, brenner, torturer, brutalt dreper og fengsler, er vanskelig å ta innover seg. Gaysir opplyser at homofili fortsatt er forbudt i 72 land, av de er det dødsstraff for homofili i åtte av dem. Disse er bant annet Saudi Arabia, Syria, Irak, Yemen og Sudan. Sterk islamske land der homofili er i strid med sharia-lovene. Dødsstraffen skjer gjerne i offentligheten slik at de kan statuere eksempler. Med andre ord er Skeiv erdens støtte til islam en hån mot alle homofile som brutalt blir fratatt deres liv og suverene rettighet over egen seksualitet. De støtter indirekte en ideologi som holder homofile nede.
Syria, Somalia, Yemen og Saudi Arabia er ikke overraskende nok på topp når det gjelder verste land å være kvinne i. Her er kvinnene fratatt sine grunnleggende og ufravikelige rettigheter over eget liv. Med andre ord, er støtten til MIRA- ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner et slag i ansiktet på alle verdens kvinner som lider under islam. Forfølgelse, æresdrap og æresvold er dessverre en bitter realitet for disse kvinnene, og igjen står vestlige feminister og moderate muslimer i front for å forsvare den medvirkende årsaken til at kvinner i Midtøsten og store deler av Afrika lider.
Nå som det er 1.6 milliarder muslimer i verden, må fenomenet islam diskuteres mer åpent. Det betyr i realiteten at vi ikke tar hensyn til diagnoser som islamofobi eller islamhat. En fobi er en irrasjonell, vedvarende frykt som tvinger den som lider til å unngå det de frykter. Denne frykten hemmer livsutfoldelsen. Frykten for islam er ikke en fobi, men en realistisk tolkning av en ideologi som i lang tid har presset frem underkastelse. Det folk frykter er ikke irrasjonelt, men en reell bekymring for terror, ekstremisme i form av økt barnehijab, lav arbeidsdeltagelse, respektløse holdninger til vestlige kvinner, store barneflokker, udemokratiske levemåter, parallellsamfunn og voldtekter. Er alle 1.6 milliarder ekstreme voldtektsmenn? Så klart ikke. Majoriteten av muslimer er fredelige folk som kun ønsker å leve i fred med andre. Majoriteten av muslimer er derfor irrelevante når det gjelder islamkritikk fordi de ikke utgjør en trussel. Det er trusselen vi skal fjerne.
Da boken Sataniske vers ble utgitt, ble den ansett for å spotte profeten Mohammad og blasfemisk overfor islam. Den åndelige lederen ayatollah Khomeini utstedte en «fatwa» som legitimerte drap mot de som bidro til at boken nådde frem til offentligheten. Allerede da burde vesten slått ned på den brutale delen av islam og vernet om ytringsfriheten. Arbeidet for ytringsfriheten er et aldri avsluttende prosess som må markeres hele tiden. Det vil vi mest sannsynlig klare med stiftelsen av Ytringsfrihetsforbundet
Det er spesielt viktig å verne om retten til å håne, krenke og latterliggjøre alle ideologier eller religiøse aspekter som truer frie idealer. Det skal ikke lenger være en dødsdom å tegne profeten Mohammad. Det er vår frie rett til å uttrykke hvilken som helst ytring vi ønsker så lenge den holder seg innenfor loven. Muslimer burde derfor spørre seg selv en ting. Er det de frie idealene de burde kjempe for eller vil de opprettholde en utdatert ideologi som ikke er forenelig med moderne tid?