Dette er et tilsvar som sto i Drammens Tidende i dag. Tilsvaret gjaldt denne artikkelen Hvilken by har Shurika Hansen besøkt? av Tilla Hafr.
Med helt sikkert gode intensjoner, har Tilla Hafr som tituleres som sportslig leder for Elvebyen, brukt tid på å kritisere intervjuet mitt gjort med Drammens Tidende. Helt ok å bli kritisert, og det trenger vi ofte for å vokse, men kritikken bør være basert på fakta, statistikk og kilder snarere enn følelser og godhet.
Hun skriver at hun deltok på et seminar om negativ sosial kontroll og påpeker at jeg helt sikkert ikke har hørt om seminaret. Vel, jeg skriver en bok om negativ sosial kontroll. Og har jeg holdt en rekke foredrag om tema, skrevet nærmest hundre artikler om det, og deltatt på tv- og paneldebatter om temaet. Men la oss for all del gi Hafr pris for det ene seminaret hun deltok på.
Jeg har også hatt en del krasse innlegg om sterk negativ sosial kontroll med døden som følge. Fordi alt er ikke bare dans på roser i Norge, og den brutale sannheten om mislykket integrering er en smertefull realitet vi ikke skal lukke øynene for.
At hun beskriver de hijabkledde somaliske kvinnene som ressurssterke er bra, men vet hun at fire av fem somaliske kvinner er uten jobb? Og at disse ressurssvake kvinnene også representerer en befolkning som faller oftere utenfor storsamfunnet og lettere danner seg parallellsamfunn.
Vi kan også nevne at denne lave yrkesdeltagelsen har en negativ ringvirkning på den neste generasjonen. 74 prosent av somaliske barn lever under fattigdomsgrensen. Jeg kan bare gjette at Drammen ikke er noe unntak, og at siden statistikken er klar på dette, så burde det tilsi at langt færre personer de Hafr påstår er ressurssterke.
Faktisk så lever tre av fire somaliske barn i fattigdom.
Det er ikke hijaben som gjør forskjell påstår hun, men menneskene. Altså mødrene, fedrene og de ressurssterke jentene. Hafr avslutter med å råde meg til å ikke synse, men etter å ha lest innlegget hennes noen ganger, leser jeg ikke annet enn synsing.
Jeg mistenker at Hafr kun ser det umiddelbare miljøet rundt seg, og det med snille øyne. Uten å ofre tanker til disse små seksualiserte småjentene mange av oss har sett. Men Hafr som mange andre godhetsapostler sliter nettopp med å se disse utfordringene. Deres drøm om den perfekte multikulturalismen kveler integreringen, og de jobber dessverre side ved side med mullaene og patriarkatets fedre for å holde disse jentene nede.
Ja, faktisk så bidrar du ikke til bedre integrering, men snarere mer aksept for ukultur når du tilpasser hijabbruk for en av jentene. Det du egentlig sier er at du støtter den ideologen hijaben stammer fra og normaliserer tvang, sanksjonering og undertrykkelse av jenter og kvinner. Du burde skamme deg for å ikke se hijaben som et dødelig plagg mange tusen jenter bruker av rein frykt for represalier.
Jeg oppfordrer Hafr til å ta en times gåtur med meg rundt om i Drammen. Så kan vi noterer antall jenter med og uten hijab. Dersom det viser seg at jeg har tatt feil, skal jeg personlig skrive et innlegg der jeg gjør rede for mine funn. Men dersom det viser seg at det faktisk ER småjenter og en merkbar økning av småjenter i hijab, håper jeg at hun har mot til å sette seg ned og reflektere over de mange utfordringene innvandrere og særlig innvandrerjenter opplever i dag.