Fylkesmannen har krevd 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, og bispedømmet gikk til søksmål mot staten ved Kulturdepartementet for å få dette erklært ugyldig. Det ble tap i Oslo tingrett, og tirsdag startet behandlingen i Borgarting lagmannsrett.
I sin innledning understreket bispedømmets prosessfullmektig, advokat Anders Ryssdal, hvordan den katolske kirke skiller seg fra for eksempel Den norske kirke og de nordiske folkekirkene.
– Den norske kirke er nylig omorganisert, men det er ingen tvil om at den er en nasjonal kirke, sa Ryssdal.
Et sentralt spørsmål i saken er hvem som «hører til» i trossamfunn, slik det er formulert i loven som regulerer hvor mye støtte som skal utbetales. I den forbindelse poengterte Ryssdal at den katolske kirke er en «verdenskirke».
– Er man døpt, så er man katolikk. Det er ikke noe innmeldingskrav. Man må ikke møte opp og bekrefte sin tro, sa advokaten.
Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 anmeldte bispedømmet for medlemsjuks. Den katolske kirken hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkt opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrert dem som medlemmer.
Etter at det kom for en dag at bispedømmet hadde brukt en slik metode, ble det satt i gang en omfattende opprydning. Av de rundt 65.000 som metoden hadde gitt støtte for, var det 17.000 som bispedømmet ikke fikk tak i. Av de resterende bekreftet over 80 prosent at de er katolikker, noe advokat Ryssdal trakk fram i sin innledning.
Som følge av metoden som ble brukt, ble bispedømmet fratatt støtten til alle som var registrert på denne måten, også dem som i ettertid bekreftet sin tilhørighet.
– Vi tror ikke staten har gjort det mot noen andre trossamfunn. I vår sak er det likebehandlingen som er krenket. Når man legger feil faktum til grunn, må vedtaket bli uriktig. En stat kan ikke behandle ett trossamfunn dårligere enn et annet, sa Ryssdal.
Oslo katolske bispedømme krever at tildelingen av støtte beregnes på nytt, med basis i medlemslistene etter opprydningen i 2015.
* I slutten av februar 2015 ble Oslo katolske bispedømme (OKB) anmeldt for medlemsjuks av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
* Få dager senere ble kirkens lokaler ransaket av politiet. Biskop Bernt Eidsvig ble sammen med bispedømmets økonomisjef siktet for medlemsjuks og grovt bedrageri av om lag 50 millioner kroner. Saken mot Eidsvig ble henlagt fordi statsadvokaten mener det ikke kan bevises at han hadde kjennskap til det som foregikk under hans ledelse.
* Bakgrunnen for anmeldelsen var at ansatte i OKB fant polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkte opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrerte dem som medlemmer.
* Kirken mottok i 2014 totalt 105,4 millioner kroner i statlig og kommunal støtte. Støtten utgjør drøyt 870 kroner per medlem.
* 65.500 nyregistreringer fra 2010 til 2014 er gjennomgått. 56.500 av disse ble registrert gjennom diskutable metoder. 28.900 har bekreftet medlemskapet, mens cirka 6.800 ikke ønsker å være medlemmer.
* Det er OKB som håndterer medlemsregisteret for hele Den katolske kirke i Norge.
* Fylkesmannen krevde i et brev sendt i slutten av juni 2016 tilbake nærmere 40,6 millioner kroner av Den katolske kirken og slo samtidig fast at praksisen var lovstridig og innmeldingene ugyldige.
* OKB gikk på sin side til sivilt søksmål mot staten ved Kulturdepartementet fordi det mener departementet ikke har grunnlag for kreve tilbake millionene de fikk i statsstøtte. OKB tapte søksmålet da saken var oppe i Oslo tingrett i 2017. Ankebehandlingen startet tirsdag 8. januar.
* OKB vedtok ikke millionboten de fikk i medlemssaken, og rettssaken mot bispedømmet og daglig leder, som er tiltalt for grovt bedrageri, startet i Oslo tingrett 20. november 2017. Oslo katolske bispedømme ble dømt til en foretaksbot på 2 millioner kroner for grovt bedrageri. Den daglige lederen ble frifunnet.