REUTERS/Stringer/Files
Vedtaket om å delta i Libya-krigen i 2011 var riktig, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). – Men man må ha en plan for det som kommer etterpå.

– Det ble ikke gjort nok for å stabilisere Libya etter den militære operasjonen, slo Søreide fast da hun og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) tirsdag redegjorde for rapporten om Norges deltakelse i NATO-operasjonen i Libya våren 2011. Krigen endte med at landets diktator Muammar Gaddafi ble styrtet etter 40 år ved makten.

Beslutningen om at Norge skulle delta ble tatt i all hast, men skjedde i tråd med lover og regler, slo Søreide fast fra Stortingets talerstol.

– I rapporten heter det at det er «avgjørende å handle raskt når situasjonen krever det». Det er jeg enig i, sa utenriksministeren.

Unik operasjon

Hun viste til at Libya-operasjonen var unik og at den hadde et overraskende klart mandat fra FNs sikkerhetsråd.

– I tillegg hadde Den arabiske liga bedt om militær inngripen, og de fleste av våre allierte mente at dette var nødvendig. I mars 2011 var det klar oppfatning av at Gaddafis styrker var på vei mot Benghazi, og man fryktet et sivilt blodbad, sa Søreide.

Norske kampfly slapp nær 600 bomber mot ulike mål i Libya. Bombetoktene var den største norske krigsdeltakelsen siden andre verdenskrig.

Ingen ideelle løsninger

I rapporten får den rødgrønne regjeringen med Jens Stoltenberg (Ap) i spissen delvis kritikk for ikke å visst nok om situasjonen i Libya da beslutningen om å delta ble tatt. Blant annet sier Libya-rapporten at det underveis ble klart at andre allierte hadde regimeendring som mål for operasjonen.

– Jeg kan ikke uttale meg om hva den forrige regjeringen burde ha visst. Men realiteten er at vi ikke alltid har så mye informasjon, sa Søreide, som peker på at det i slike situasjoner er få ideelle løsninger å velge mellom.

– Valget står oftest mellom dårlige løsninger, sa hun.

Lærdommer

Samtidig er det viktige lærdommer å hente fra Libya-operasjonen, mener de to ministrene.

– Mer innsats må legges ned både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder målsetting og exitstrategier, framholdt Bakke-Jensen.

Han mener Libya-krigen er en viktig påminnelse om at internasjonalt maktdiplomati ikke alltid gir ønskede resultater. Etter at Gaddafi ble styrtet, har Libya vært preget av voldelig og politisk kaos.

– Man må ha en plan for det som kommer etterpå, konkluderer Søreide.

Valg i 2019?

Etter planen skal det holdes valg i Libya i år, men først må det gjennomføres en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det kan bli vanskelig, ifølge utenriksministeren.

– Mange ser seg tjent med å bevare status quo, sier hun.

Redegjørelsen blir nå oversendt utenriks- og forsvarskomiteen for videre behandling før den skal debatteres i Stortinget.

Et forslag fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes om å starte debatten i plenum umiddelbart etter redegjørelsen, ble nedstemt.

Både Rødt og SV har vært sterkt kritiske til den norske militære deltakelsen i Libya.

(©NTB)

[email protected]