Kidnappingen i Lørenskog kan ødelegge de rikes illusjoner. De vil ikke gå fri fra konsekvensene av at Norge blir Libanon.
Skal man forklare masseinnvandringen til Norge, så blir denne kanskje best forstått som en allianse mellom to krefter.
Den ene siden har bestått av ømhjertede og nestekjærlige vesener på venstresiden som har følt at enhver har rett til å bo i Norge. Den andre har bestått av en høyreside som har tenkt at flere arbeidstakere og konsumenter bare er bra for et lands økonomi på sikt. Tenk Petter Stordalen møter Karin Andersen. Han synes det er «dritkult» med billigere vaskehjelper på hotellene, hun synes det er herlig å kunne hjelpe somaliere på flukt.
Alliansen mellom disse to kreftene har sett på et begrep som norsk kultur som noe forgangent og som noe vi helst bør se bort ifra.
I det store perspektivet disse anlegger er vi alle først og fremst mennesker, og noe så dumt som nasjonalstater vil snart havne på historiens skraphaug.
Dermed har innvandringsskepsis i Norge vært tema for alle andre enn eliten.
I Norge har elitene kunnet pakke snippesken og flytte hvis innvandrerandelen er blitt for høy. Enten det drøyer seg om et villastrøk på Lørenskog eller Stordalens palass på Bygdøy så var den daglige kontakten med innvandrere noe andre måtte forholde seg til.
En liberal innvandringspolitikk har vært fantastisk for Norges rike. Man har kunnet fremstå både som snill, og trodd at man skulle kunne bli rik underveis. Hva ville skjedd med norske eiendomspriser uten drahjelpen fra masseinnvandringen?
I så måte vil kidnappingen på Lørenskog kanskje bli et vannskille. Dette er en type kriminalitet som man forbinder med lite utviklede land med enorme forskjeller.
Men når man importerer disse kulturene til Norge, og kobler disse med vår naive tillitskultur, gir utslaget seg selv.
Landet hvor alle dører kunne stå ulåst selv om man var rik, vil bli et land hvor alle med verdier vil måtte beskytte seg. Landets Petter Stordalener må beskytte både seg selv, sin familie og nære venner.
Innvandringen har kostnader også for de rike.
Norge er ikke Beirut ennå. På langt nær. Men vi har en demografisk utvikling som tilsier at vi om noen tiår vil ha en demografi som minner, i store deler av Stor-Oslo, inklusive Lørenskog, er vi der allerede.
Bør vi da være forundret at også kriminaliteten kan begynne å minne om Beirut?
For øvrig mener jeg at asylinstituttet bør avskaffes, og pengestøtten til trossamfunn avsluttes.