Oslo-biskop Kari Veiteberg. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Det er meget beklagelig men jeg har i en alder av 72 konstatert at Den Norske Kirke ikke lenger representerer det verdisystem som jeg kan stå for.

Jeg har både vært aktiv i Den Norske Frikirken og Den Katolske kirken og vi flyttet til Hamar bare for å få barna inn på Hedemarken Friskole der miljøet bestod av frikirkemedlemmer og pinsevenner.

Jeg har vært med i Brødrerøster, misjonssambandets sangkor, og flere Frimurerkor, Jeg har vært bøssebærer i St. Patrick katedralen i New York.

Jeg har frekventert kirker i Harlem, Chicago, Bangkok, Tokyo, Hong Kong og feiret kristen jul i New Dehli og mange andre steder. Vi var flittige deltagere i Oase stevner i Norge og New Wine stevner i England og har både prest og prost i familien.

Les også: Erklæring: Livssynsrealismen i Ytringsfrihetsforbundet (YFO)

Jeg sitter også i styret i MIFF, med Israel for fred, men omsorgen for Israel, kristendommens vugge og det eneste demokratiet i MidtØsten, er jo ikke akkurat kirkens første prioritet.

Jeg har lenge vært i tvil, men etter utspillene fra Oslos biskop Kari Veiteberg har jeg ikke lenger samvittighet til å være medlem av Den Norske Kirke.

Hun, og mange andre kirkeledere, bruker kirken som en talerstol for politiske holdninger og ideologier som jeg ikke kan være en del av.

Begeret rant over når hun støttet Black Box oppsetningen Ways of Seeing som legger ut adresse med bilde til våre politikere og ledere som de ikke liker, og derved oppmuntrer til vold. Resultatet ble angrep på justisministerens eiendom. Dette er samfunnsødeleggende aktiviteter og de ansvarlige for oppsetningen burde bli dømt.

Det andre var kalenderen hun og Studentprestene i Oslo la ut, der de faktisk promoterer ekteskap med barn.

Les også: 6 prosent flere medlemmer utenfor Kirken

Det er stadig mer tydelig at lederne i Den Norske Kirke er så politisk infisert at de har glemt hva kirken skal stå for.

Å være en kristen er ikke bare toleranse, en må også forstå at verdimessig og historisk er det et motsetningsforhold mellom kristendommen og andre religioner. En kan ikke si ja takk til alt. Intoleransen som preger enkelte andre religioner kan ikke tolereres.

Det er en kristen verdi å følge sin samvittighet og sine moralske verdier.

I dag står snart statskirkene tomme på søndager, mens i frikirkemiljøene og de katolske kirkene er det bare ståplass. Er det noe å lære av det?