Terskelen for bruk av atomvåpen er redusert, advarer NATO-sjef Jens Stoltenberg. Han ber innstendig Norge om å bruke mer penger på forsvar.
Stoltenbergs tale til NHOs årskonferanse i Oslo onsdag var spekket med advarsler om at verden er blitt farligere og usikkerheten større.
– Jeg går ut fra at Norge gjør det alle NATO-land har vedtatt, nemlig å investere mer i forsvar og ta målet om 2 prosent på alvor, sier Stoltenberg til NTB.
Høyre, Frp, Venstre og KrF går nå inn i sluttspurten i regjeringsforhandlingene, hvor partiene også må bli enige om forsvarsbevilgningene fram mot 2021.
Stoltenberg mener 2 prosent ikke er en spesielt stor andel historisk sett og minner om at Norge tidligere har brukt mer enn dette.
– Norge er det eneste landet som grenser til Russland som ikke investerer 2 prosent. Flertallet av NATOs medlemsland har lagt fram planer for å nå 2 prosent. Det har ikke Norge gjort, sier han.
NATO-landene ble i 2014 enige om å trappe forsvarsbevilgningene opp i retning av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen ti år. I fjor brukte Norge vel 1,5 prosent.
Stoltenberg ber Norge avklare hvor man vil når det gjelder pengebruk.
– Vi skal investere i forsvar også fordi det er å investere i NATO-samholdet. President Trump har rett i at det er urettferdig byrdefordeling. Enten må vi si fra at vi synes det er greit med en slik urettferdig byrdefordeling, noe de landene som bruker 2 prosent ikke vil akseptere., eller så bør man investere, sier Stoltenberg.
Han understreker at det Norge bidrar med på forsvar, er av veldig høy kvalitet.
– Problemet er at bidragene er for små. Vi har gode soldater, men de er for få. Vi har moderne utstyr, men det er for lite. Vi bidrar til NATOs operasjoner, men det er få bidrag.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) understreker at regjeringen har ambisjoner om å oppfylle NATO-målet i neste langtidsplan (LTP).
– I den LTP vi er inne i nå, øker vi forsvarsbudsjettet hvert år og følger opp det vi har planlagt at vi skal gjøre. Vi har startet arbeidet med neste LTP som strekker seg fra 2021 til 2024. I det arbeidet er det et premiss at vi skal følge opp forpliktelsene overfor NATO, også finansielt, sier han til NTB.
– Vedtaket i Wales er at vi skal opp mot 2 prosent til 2024. Vi har økt forsvarsbudsjettet med 30 prosent siden vi kom i regjering. Vi er ganske trygge på at NATO er fornøyd med den innsatsen vi gjør, uttaler Bakke-Jensen.
Stoltenberg mener verden er blitt farligere, ikke minst etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 og ekstremistgruppen IS’ fremvekst i Irak og Syria på samme tid. Avtaler bygges ned, tollmurer bygges opp og internasjonale avtaler er under press, oppsummerer han.
Russland har ifølge Stoltenberg i flere år brutt INF-avtalen om mellomdistansevåpen fra 1987, som la ned forbud mot nye våpen. Det fører til at også avtaleverket mot atomvåpen står i fare for å forvitre, mener han.
– Nå har Russland brutt den avtalen i noen år ved å utplassere nye raketter, som kan nå europeiske byer, som er lette å gjemme, og reduserer varslingstiden. Dermed reduseres også terskelen for bruk av atomvåpen, advarer generalsekretæren.
Han er overrasket over at oppmerksomheten ikke er større rundt at en «hjørnestein i den sikkerhetsorden som har vært viktig for vår sikkerhet, er i ferd med å totalt forvitre».
(©NTB)