Sylvi Listhaug, venstresidens hatobjekt nr. én. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Pål Veiden er førsteamansuensis ved OsloMet. I en kronikk i VG tar han et oppgjør med fraværet av fokus på hatet fra venstresiden. Han nevner Listhaug som politikeren par exemple som trigger dette venstre-hatet.

I en svært morsom tekst deler han inn Listhaug-haterne i ulike kategorier, som f.eks. De som gråter, som «føler dypt men uttrykker seg uklart».

Han skriver også: Mer action er det i ytre-venstre hatet, som er i kamp mot fascisme og nazisme, som de finner overalt i Norge, f.eks. når noen fredelige pensjonister demonstrerer mot FNs migrasjonsavtale.

annonse

«» Tvilen som sås er svært slitsom for angsthateren, da gjelder det å raskt kommentere Listhaugs siste Facebook-utspill.

Det vage hatet er forbeholdt sosionomer og lærere som føler sterkt at Listhaug tar maten fra fattige afrikanere for å gi skattelette til møbelprodusenter fra Sunnmøre. Disse har Ole Paus som sin profet, han formulerer så flott det vage de ikke selv klarer å sette ord på.

Han sveiper innom akademikerhatet, som f.eks. Øyvin Eikrem ble utsatt for etter å ha uttalt seg til feil media (Resett).

annonse

Absolutt mest irrasjonell og underholdnende er selvsagt Det kunstneriske hatet, som sjikanerer, filmer og tegner uten krav til logikk, mens publikum ler i kor til tross for den overtydelige politiske korrektheten.

Listhaug er den ultimate fienden, og Veiden avslutter ironisk:

– Hun (Listhaug) får som fortjent, tenker – eller føler – kunsthaterne, og forbereder neste forestilling der scenen er pyntet med bilder av Hitler og Listhaug. Joda, hatets mange former består.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon