NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg besøkte onsdag NHOs årskonferanse i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Del

En betent konflikt med Russland og en allianse som knaker i sammenføyningene, står øverst på NATO-sjef Jens Stoltenbergs arbeidsplan i 2019.

annonse

For hvordan skal nordmannen sikre at NATO i fremtiden ikke havner på historiens skraphaug sammen med «motstykket» fra den kalde krigen, Warszawapakten?

– Jeg skal sørge for at NATO leverer. Og heldigvis gjør NATO det. På tross av at det er uenighet i mange viktige spørsmål, som handel, klima og Iran-avtalen, jobber USA og Europa mer sammen på sikkerhetsområdet enn vi har gjort på mange år, sier Stoltenberg til NTB.

Han viser til at NATO-styrkene har høyere beredskap, for første gang er utplassert øst i alliansen og at USA øker sitt nærvær i Europa.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

– Jeg vil også minne om at det er i vår interesse å stå sammen, til tross for at vi er uenige, sier Stoltenberg.

– Også i USAs interesse

I Europa er bekymringen stor for at USAs president Donald Trump ikke ser nytten av NATO. Uroen fikk ny næring da USAs forsvarsminister James Mattis, beskrevet som den siste «voksne» i Trump-administrasjonen, nylig forsvant ut.

– Jeg skal minne om at det også er i USAs interesse å ha et NATO. Noen ganger tenker vi at NATO bare er at USA passer på Europa. Nei, Europa bidrar også til USAs sikkerhet. Det så vi etter 11. september 2001, da NATO stilte opp for USA. Det er klart det er en fordel for USA å ha 28 allierte og venner, sier Stoltenberg.

– Men den jobben vil bli mye lettere hvis vi deler mer rettferdig på byrdene, legger han til.

Det er bred politisk enighet i USA om at Europa må betale mer av NATOs utgifter. Kravet er at NATO-landene skal trappe opp forsvarsbevilgningene i retning av 2 prosent av BNP innen 2024.

annonse
Atomvåpentrussel

I tillegg dominerer et mer selvhevdende Russland Stoltenbergs dagsorden. Russland kom på kant med Vesten da landet annekterte den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, kort tid før Stoltenberg overtok som NATO-sjef.

Dagens mest påtrengende krise handler om nedrustningsavtalen INF, som USA og Russland inngikk i 1987. Avtalen forbyr landbaserte mellomdistanseraketter.

– Nå har Russland brutt den avtalen i noen år ved å utplassere nye raketter, som kan nå europeiske byer, som er lette å gjemme, og reduserer varslingstiden. Dermed reduseres også terskelen for bruk av atomvåpen, advarte Stoltenberg i sin tale til NHOs årskonferanse onsdag.

Russland har på sin side nektet for at de nye rakettene, kalt SSC-8, utgjør et brudd på avtalen.

– Vi har gitt russerne en siste sjanse. Fristen løper ut 2. februar. På utenriksministermøtet i NATO i desember gjorde amerikanerne det klart at de ga Russland 60 dager til å etterleve avtalen på en åpen og kontrollerbar måte, sier Stoltenberg.

annonse
Ser på militære tiltak

Han viser til at NATOs førsteprioritet er å redde avtaleverket, men sier samtidig vi må forberede oss på en verden uten INF-avtalen.

– Det er så alvorlig at jeg ikke kommer til å spekulere på hva NATO da kan komme til å gjøre. Det vil bare bidra til mer usikkerhet, sier han, og viser til at alliansen nå er i gang med drøftelser og analyser av eventuelle mottiltak.

– Det kan være både militære tiltak, men også nye tiltak for å få i gang arbeidet for nedrustningsavtaler.

– Men hvordan håndtere Russland uten å tilspisse konflikten?

– Så lenge vi er faste og sterke i NATO, kan vi også snakke med russerne. Det har jeg lært fra norsk politikk. Norge har hatt et nært samarbeid med Russland på mange områder. Det er ikke på tross av NATO, men på grunn av NATO.

(©NTB)

[email protected]

annonse
Ønsker du å bidra til å holde Resett gående? Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører