Høyesterett vil helst slippe å ta stilling til Svalbardtraktaten i den betente snøkrabbesaken. Fiskernes advokat mener domstolen tar politiske hensyn.
– Uforståelig, sier advokat Hallvard Østgård til NTB.
Tirsdag skal saken mot den latviske båten Senator opp i storkammeret i Høyesterett, med elleve dommere til stede. Men i forkant av forhandlingene har Høyesterett varslet at storkammeret ikke vil ta stilling til spørsmålet om hvordan Svalbardtraktaten skal forstås.
Østgård mener beslutningen er politisk motivert.
– Jeg ser ingen annen begrunnelse for å vike tilbake fra dette spørsmålet enn at det er politisk betent, sier han.
Saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse.
Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum.
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere.
Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg.
Norge har derimot stått fast på at Svalbardtraktaten ikke gjelder for fangst av snøkrabbe. Det skyldes for det første at både Norge og EU ser på snøkrabben som en sedentær art, det vil si en naturressurs som tilhører havbunnen. Norge mener derfor at fangsten skal reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen.
Samtidig mener Norge at Svalbardtraktaten kun dekker havområdene 12 nautiske mil ut fra land. Snøkrabbefangsten foregår mye lenger ut til havs.
Førstestatsadvokat Lars Fause, som representerer påtalemyndigheten, har beskrevet saken som «politikk på veldig høyt nivå».
Har EU rett, kan det nemlig bety at Norge i siste instans også må dele på olje- og gassressursene i området.
Østgård mener Høyesterett går baklengs inn i saken.
– Høyesterett viker tilbake fra å ta stilling til et kjempeviktig spørsmål, sier Østgård.
– Når jeg ikke ser noen annen begrunnelse enn at det er politiske utfordringer som gjør at Høyesterett ikke vil ta stilling til spørsmålet, så er min vurdering at Høyesterett tar politiske hensyn. Etter mitt skjønn er det ikke heldig.
Høyesteretts plan er i første omgang å ta stilling til om snøkrabben faktisk er en sedentær art eller ikke.
I tillegg vil storkammeret vurdere om fangsten som Senator gjennomførte, var straffbar uansett, uavhengig av Svalbardtraktaten.
Forhandlingene går over tre dager fram til torsdag 17. januar.