Globale utslipp av plantenæringen CO2 økte med 2,7 prosent i 2018. I Kina og India, nr. 1 og nr. 3 av «synderne» på lista, var økningen på hhv. 4,7 og 6,3 prosent. Paris-avtalen pålegger dem ingen begrensninger før 2030. Begge land har store planer om å bygge nye kullkraftverk.
En kausal sammenheng mellom CO2-innhold i atmosfæren og global temperatur er aldri påvist. CO2 utgjør 0,4 promille av atmosfærens innhold. Bare 4 prosent av dette igjen ansees for å være «menneskeskapt». Derimot er det godt dokumentert at mer CO2 i atmosfæren gir økt plantevekst. Det er sannheten ingen vil høre.
Gartnerier bruker CO2 i stor stil for å fremme planteveksten. En avgift vil true næringen.
H. Sterling Burnett tilknyttet konservative Heartland Institute lister opp en rekke harde fakta fra realpolitikkens verden som tilsier at Paris-avtalen er å anse som død og begravd. Dette er perspektiver vi ser lite til i norske medier.
Kina, klimafantastenes store håp en kort periode etter at Donald Trump trakk USA fra avtalen, skal ikke bare bygge en mengde kullkraftverk i eget land. De vil i tillegg finansiere hundrevis av nye kullkraftverk i Afrika, Asia og Midtøsten.
På FNs klimatoppmøte i Polen i fjor erklærte de afrikanske land at de må bruke de ressursene de har. De avviste de grønne kolonialistenes klimabekymringer, og støttet Den afrikanske utviklingsbankens beslutning om å satse på kull-, gass- og oljeprosjekter. De vil ut av fattigdommen.
Brasils nye høyreorienterte president Jair Bolsonaro har frasagt seg vertskapet for FNs klimakonferanse i år. Han har erklært at Brasil vil følge USA og trekke seg fra Paris-avtalen, og har også som målsetning å øke tømmerproduksjonen fra landets regnskoger.
Etter sterke folkelige protester måtte Frankrikes president Macron droppe dyrere drivstoff og elektrisitet og strengere utslippskrav for biler. Tyskland og østeuropeiske land satte i fellesskap bom for EUs forslag om dramatiske CO2-kutt i transportsektoren.
I fjor ble klimarealisten Doug Ford valgt til leder for Canadas mest folkerike provins Ontario, som en reaksjon på statsminster Justin Trudeaus klimapolitikk. Ford har erklært at han vil avskaffe energiskatten som er innført i provinsen. Videre vil Ontario sammen med provinsene Alberta og Saskatchewan utfordre Trudeaus føderale CO2-skatt i retten.
I fjor måtte Australias statsminister Malcolm Turnbull gå av på grunn av sin støtte til Paris-avtalen. Landet vil fortsette med kullkraft, og utvide utvinning og eksport av kull.
I mellomvalgene i USA i fjor forkastet velgerne i staten Washington innføring av en CO2-skatt for andre gang. I Alaska og Colorado avviste velgerne forslag om å avgrense utvinning av olje, gass og kull. I Arizona nektet velgerne å redusere bruken av lagerenergi i kraftproduksjonen. Tilhengerne sponset forslagene med millioner av dollar, uten at det hjalp.
I land over hele verden nekter folk å gi avkall på velferd og levestandard i bytte for tvilsomme klimamål, konkluderer Burnett. Når skal også norske politikere så smått våge seg ut i virkelighetens verden? Det er nok best både for dem selv og for det norske folk at det ikke tar så altfor lang tid.
Økonomisk selvmord er en tapt sak.
Dette innlegget ble først publisert på Oljekrisa.no