Underhuset har forkastet statsminister Theresa Mays enighet med EU. Nå øker frykten for en kaotisk skilsmisse uten avtale.
Storbritannia går en svært usikker tid i møte etter tirsdagens avstemning i Underhuset, der et massivt flertall av de folkevalgte sa nei til utmeldingsavtalen Storbritannia har forhandlet fram med EU.
Alt i alt stemte 432 parlamentarikere mot, mens bare 202 stemte for.
– Underhuset har talt, og regjeringen vil lytte, sa May da resultatet var klart.
Hun inviterte umiddelbart til tverrpolitiske samtaler for å finne en løsning. Men det ville ikke opposisjonsleder Jeremy Corbyn høre noe om. Han reiste i stedet mistillit mot regjeringen.
– Dette er det største tapet noen regjering har lidd i dette huset siden 1920-tallet, sa Corbyn.
– Det er et katastrofalt nederlag for regjeringen, tordnet han.
Flere representanter tvitret bilder fra nei-lobbyen, rommet i Parlamentet der representantene går inn i for å stemme mot et forslag. Det var fylt til randen.
De folkevalgte skal allerede onsdag ta stilling til Labours mistillitsforslag. Får opposisjonen flertall, betyr det at Storbritannia kan bli kastet ut i valgkamp så tidlig som onsdag kveld.
Samtidig blir kravene stadig mer høylytte om en ny folkeavstemning om EU-medlemskap.
Men ifølge BBC har May fortsatt støtte fra det nordirske unionistpartiet DUP. Dermed har regjeringen gode sjanser til å overleve, trass i at mange av Mays egne partifeller stemte mot avtalen.
May selv ønsker nå sonderinger på tvers av partigrensene for å forsøke å nå fram til et kompromiss.
– Hver dag som går uten at dette løses, betyr mer usikkerhet, mer bitterhet og mer sinne, advarte hun i sin appell til de folkevalgte.
Men realiteten, glefset Corbyn tilbake, er at May i to år har avvist dialog og bare lyttet til sine egne. Ifølge ham er statsministeren kun ute etter å redde eget skinn.
Hva som skjer videre, er dermed fullstendig i det blå.
Den uavklarte situasjonen har fått frykten til å øke for «no deal», det vil si et kaotisk scenario der Storbritannia krasjer ut av EU uten å ha noen avtale på plass.
– Med kveldens avstemning har risikoen økt for en uordnet uttreden, advarer EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.
– Tida er nesten ute, sier han.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) uttaler at Norge er godt forberedt på et «no deal»-scenario.
– Men det er fortsatt mulig å få flertall for en løsning som innebærer at Storbritannia forlater EU med en avtale, sier hun.
Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg betegner Underhusets nei som et piskeslag mot Theresa May og hennes regjering.
– Hun fikk et større flertall mot seg enn de fleste ventet. Tallene hørtes voldsomme ut på forhånd, men så ble de enda større. Det er ganske brutalt og ganske enestående. Det er overveldende, rett og slett, sier Bratberg, som er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han mener det er noe uvirkelig over situasjonen som nå har oppstått i britisk politikk.
– Den vitner om en vilje til å gå helt ut på klippekanten for å se hvem som faller i avgrunnen først.
BBC: DUP støtter fortsatt regjeringen
Theresa Mays regjering har ifølge BBC fortsatt støtte fra DUP, og overlever trolig et mistillitsforslag etter brexit-nederlaget.
Et mistillitsforslag mot Mays regjering ble lagt fram av Labours leder så snart det var klart at brexitavtalen var nedstemt i Parlamentet.
– Jeg legger fram forslag om mistillit. Så i morgen kan valgkampen starte, sa Labour-leder Jeremy Corbyn.
Det ble imidlertid raskt klart at den konservative regjeringen fortsatt har støtte av det nordirske unionistpartiet DUP, noe blant annet BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg meldte på Twitter. Dermed ser det ikke ut til at det blir flertall for Labours forslag.
May ber Parlamentet lytte til folket
Etter Theresa Mays nederlag i Parlamentet tirsdag ba statsministeren Underhuset lytte til det britiske folket og sørge for at brexit finner sted.
– Jeg ber medlemmer fra alle partier i dette hus om å lytte til folket, som ønsker at dette spørsmålet får en avklaring, sa May.
Hun uttalte seg etter å ha gått på et sviende nederlag da hennes framforhandlede brexit-avtale som ventet ble nedstemt i Underhuset.
Tross tilbakeslaget forsikret May at hun fortsatt ser det som sin oppgave å sørge for at Storbritannia forlater EU – i tråd med resultatet av folkeavstemningen om EU-medlemskapet i 2016.
Opposisjonspartiet Labour fremmet tirsdag mistillitsforslag mot Mays regjering. Statsministeren sa hun er innstilt på å debattere forslaget onsdag.
– Norge forberedt uansett om Storbritannia forlater EU med eller uten avtale
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) forsikrer om at Norge er godt forberedt uavhengig av det endelige utfallet i Storbritannia.
– Regjeringen har forberedt nødvendige tiltak både dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale og dersom de går ut av EU med en avtale. Norge er godt forberedt på begge alternativer, sier hun.
Det britiske parlamentet har stemt ned brexitavtalen og opposisjonen har fremmet et mistillitsforslag som skal stemmes over onsdag. Dersom regjeringen blir sittende, skal den komme tilbake til parlamentet innen mandag med en plan for den videre prosessen.
Den norske utenriksministeren viser til at situasjonen er uavklart, men det er fortsatt mulig å få flertall for en løsning som innebærer at Storbritannia forlater EU med en avtale.
Ekspert: – Alle muligheter åpne i Storbritannia
Det er helt uvisst hva som skjer videre etter Theresa Mays brexit-nederlag, mener Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad.
Så mange som 432 representanter i Underhuset stemte tirsdag mot Mays brexit-avtale. Bare 202 stemte for.
– Avstemningen viser at Underhuset er veldig splittet, akkurat som det britiske folket, sier Mustad til NTB.
Han mener det store flertallet mot avtalen ikke var direkte overraskende sett i lys av de siste prognosene.
Opposisjonspartiet Labour fremmet mistillitsforslag mot Mays regjering etter avstemningen. Hva som skjer videre hvis regjeringen ikke kastes, er høyst uvisst.
– Alle muligheter er ennå åpne, sier Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder.
May vil kunne forsøke å dra tilbake til Brussel og forsøke å endre brexit-avtalen. Men EU vil neppe gå med på så store endringer at avtalen blir spiselig for Parlamentet.
Én mulighet er at det etter hvert blir holdt en ny folkeavstemning om Storbritannias forhold til EU.
– Dag for dag øker antallet folk som vil ha en ny folkeavstemning, sier Mustad.
Han mener en slik løsning er like sannsynlig som et nyvalg. En ny folkeavstemning vil være forskjellig fra den forrige, men kan i ytterste konsekvens føre til at brexit avlyses.
Brexit: Dette er alternativene
Nyvalg? En ny folkeavstemning? Nye forhandlinger? En rekke muligheter ligger åpne etter at brexitavtalen er stemt ned.
De folkevalgte i Underhuset har med stort flertall forkastet utmeldingsavtalen statsminister Theresa May har forhandlet fram med EU. Hva de vil ha i stedet, er derimot et stort mysterium.
Mens noen ønsker å avlyse skilsmissen, mener andre at Storbritannia bør forlate EU uten avtale.
Det eneste som er klart, er at det nå haster for May å komme opp med en «plan B». Samtidig har opposisjonspartiet Labour reist mistillit mot regjeringen.
Her er noen av scenarioene som kan bli aktuelle:
1. Nye forhandlinger
May tolker Underhusets nei som et krav om en bedre avtale. Hun går tilbake til EU i håp om å sikre nye innrømmelser for å blidgjøre de folkevalgte. Nye samtaler kommer i gang, samtidig som dramatikken øker idet klokka ubønnhørlig tikker ned mot fristen. Utgangspunktet er at Storbritannia automatisk trer ut av EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale.
2. Norge pluss
Tverrpolitiske sonderinger viser at et flertall av de folkevalgte er villige til å støtte en brexitavtale som legger opp til en tettere tilknytning til EU etter skilsmissen. May setter i gang en dialog med EU for å få justert avtalen med dette målet i sikte. Et alternativ som er blitt mye diskutert, er «Norge pluss», det vil si en modell der Storbritannia i likhet med Norge blir med i det indre marked, men der britene i tillegg blir med i EUs tollunion.
3. Nyvalg
May taper tillitsvoteringen og går av. Ingen ny regjering lar seg stable på beina, og nyvalg blir utlyst. Et slikt scenario vil høyst sannsynlig også innebære at Storbritannia må be EU om å gå med på å utsette utmeldingen for å gi neste regjering tid til å stake ut en ny kurs. Utsettelse er mulig, men krever enstemmighet blant EUs medlemsland.
4. Ny folkeavstemning
En fløy i Underhuset har lenge fremmet krav om en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. May har blankt avvist dette alternativet, men kravet kan få fornyet aktualitet nå som Underhuset har forkastet brexitavtalen. En ny folkeavstemning vil neppe la seg gjennomføre før den 29. mars, så også dette scenarioet vil etter all sannsynlighet forutsette at EU går med på å utsette skilsmissen.
5. Styrt «no deal»
May blir sittende som statsminister. Hun konkluderer med at det ikke er mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU, men hun er heller ikke villig til å utsette eller avlyse utmeldingen. I stedet tar hun en beslutning om å styre Storbritannia mot en mest mulig kontrollert skilsmisse uten avtale. Et slikt scenario vil trolig møte massiv motstand i Underhuset, men kan likevel bli sluttresultat hvis ingen andre alternativer får flertall.
6. Kaotisk «no deal»
De folkevalgte har sagt nei til Mays avtale, men ingen andre alternativer får flertall. Dermed er Underhuset lammet, og Storbritannia kastes ut i en kaotisk skilsmisse uten avtale, simpelthen fordi det er dette alternativet som automatisk blir utfallet hvis ingenting annet besluttes.
7. Ingen utmelding
EU-domstolen fastslo i desember at britene har rett til å avlyse utmeldingen dersom de skulle ønske det. Flere veier kan lede til et slikt utfall, for eksempel en ny folkeavstemning som gir flertall for å bli værende i EU, eller en beslutning i Underhuset om å avlyse utmeldingen i ellevte time.