En ny karavane med hundrevis av mellomamerikanere satte natt til tirsdag av gårde nordover med kurs for USA.
I øsende regn møttes rundt 600 mennesker på en busstasjon i byen San Pedro Sula i Honduras, der rundt halvparten av dem – de fleste kvinner og barn – klatret om bord i rundt 30 minibusser.
De øvrige la av gårde til fots i retning Aqua Caliente på grensa til Guatemala, noen med barn på ryggen, andre med papplater over hodet som beskyttelse mot regnet.
Mens noen bar eiendeler i bager og sekker, hadde andre knapt nok med seg mer enn det de sto og gikk i. Butikkeiere langs ruta ble bedt om å bidra med mat og vann.
Utover natten strømmet flere og flere til busstasjonen for å slutte seg til karavanen, blant dem en tobarnsmor.
Kvinnen, som ikke ønsket å oppgi navn, fortalte at hun og barna vil søke asyl i USA fordi den ni år gamle datteren ble voldtatt i hjembyen.
– Det er ikke mulig å leve i Honduras mer, sier kvinnen.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland forstår godt hvorfor mange mellomamerikanere legger ut på vandring nordover.
– Det er et vitnemål om den desperate situasjonen for barn, kvinner og menn i denne fattige og voldsherjede regionen, sier han.
– I stedet for å snakke om krise langs grensa mellom USA og Mexico, må nordamerikanerne våkne opp og håndtere den virkelige humanitære krisen i Mellom-Amerika, sier Egeland, som selv besøkte Honduras i desember.
– Jeg er overbevist om at den politikken USA i dag fører overfor Mexico og Mellom-Amerika, bare bidrar til å øke krisen, desperasjonen og utvandringen. Investeringer i utdanning, livsopphold og tiltak for å forebygge vold er bedre alternativer enn fengsling og deportasjon tilbake til steder der det bare er elendighet, sier han.
Den siste karavanen er inspirert av en lignende karavane som la av gårde nordover mot USA i oktober.
Den første karavanen besto først og fremst av mennesker fra Honduras, men grupper fra flere land i Mellom-Amerika, blant dem El Salvador, fulgte etter.
Da gruppen var på det største, besto den ifølge FN av rundt 7.000 mennesker.
Etter halvannen måned på veien nådde rundt 2.500 mennesker den mexicanske grensebyen Tijuana i november. Der har de siden oppholdt seg under kraftig press både fra mexicanske og amerikanske myndigheter.
President Donald Trump vil ikke ha mellomamerikanerne inn i USA og har med tydelighet markert dette ved å sende flere tusen ekstra soldater til grensa.
Borgermesteren i Tijuana, Juan Manuel Gastelum, vil også ha dem vekk og hevder at de sjikanerer byens innbyggere.
Bare 700 fra den første karavanen er imidlertid tilbake i El Barretal-mottaket, mens de andre enten har kommet seg videre eller skaffet seg boliger og jobber i Tijuana. Mottaket blir trolig nedlagt i løpet av få dager.
Den nye karavanen skal etter planen følge samme rute som den første, men det er uklart om den har Tijuana som endestasjon før USA, eller om den i stedet satser på en annen mexicansk grenseby.