Minst elleve personer ble drept og 65 såret i et bilbombeangrep mot det tungt bevoktede politiakademiet i Bogota. Angrepet er det verste i Colombias hovedstad på 16 år.
Bombeaksjonen torsdag fremkalte minner om de hyppige angrepene som i sin tid rystet Bogota gjennom flere tiår med gerilja- og narkokrig.
Bilbomben rammet General Santander nasjonale politihøyskole sør i hovedstaden i morgentimene. Bilder fra det kaotiske åstedet viser politifolk som bærer sårede kolleger på bårer. Langs en vei ligger kroppsdeler og bygningsrester spredt.
– Dette er ikke bare et angrep mot de unge, sikkerhetsstyrkene eller politiet. Det er et angrep mot samfunnet, sier president Ivan Duque, som skyndte seg tilbake til hovedstaden fra en reise vest i landet.
Colombia har hevet grensesikkerheten og veikontrollen som følge av angrepet, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Påtalemyndigheten har identifisert den antatte gjerningsmannen, som trolig døde da bilbomben ble utløst. Ingen gruppe har tatt på seg ansvar for angrepet. Bomben besto av 80 kilo sprengstoff lastet i en Nissan pickup.
– Denne vanvittige terrorhandlingen vil ikke forbli ustraffet, sier Duque.
Elleve personer ble drept, blant dem en statsborger fra Panama og en fra Ecuador, ifølge politiet. Det er uklart om dødstallet omfatter den antatte gjerningsmannen. 65 ble såret, og helsemyndighetene i Bogota ber innbyggere om å gi blod for å hjelpe de overlevende.
Myndighetene har ikke kunnet forklare hvordan bilen med sprengstoff klarte å passere politihøyskolens inngangsport. Inngangen er permanent beskyttet med bombehunder, tungt bevæpnede vakter og overvåkingskameraer.
Lokale medier har imidlertid sitert fra lekkede telefonopptak av politifolk på åstedet som forteller at bilføreren kjørte i full fart gjennom sperringene, som om han gjennomførte et selvmordsangrep. En slik fremgangsmåte mangler sidestykke i Colombias mangeårige historie med politisk vold, ifølge nyhetsbyrået AP.
I årevis levde Bogotas innbyggere med vedvarende frykt for å bli rammet av et bombeangrep fra Pablo Escobars narkokartell eller geriljakrigere. Men etter hvert som konflikten ble trappet ned, har sikkerhetssituasjonen bedret seg.
Myndighetene har ennå ikke sagt offentlig at de mistenker noen gruppe for å stå bak, men i Colombia rettes mistanken tilsynelatende mot ELN-geriljaen.
Duques forgjenger Juan Manuel Santos inngikk en fredsavtale med den langt større geriljagruppen FARC i 2016. Samme år mottok Santos Nobels fredspris. Norge og Cuba bidro som tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og myndighetene i Colombia.
FARC, som nå er et politisk parti, fordømmer torsdagens angrep og ber om at regjeringen ikke reagerer med «krigslignende hysteri».
– Dette er en provokasjon mot den politiske løsningen på konflikten. Det er et forsøk på å stenge muligheten for en avtale med ELN, sier FARC-talsmann Alape Lascarro.
Opprørere fra den lille, venstreradikale ELN-geriljaen har utført flere bortføringer og angrep mot politiet etter at FARC ble avvæpnet og Duque la forhandlingene med ELN på is.
Ivan Duque ønsker å endre avtalen med FARC og satse på en hard linje overfor ELN. Den tidligere FARC-toppen Ivan Marquez hevdet nylig at regjeringen bryter fredsavtalen fra 2016.
Væpnede konflikter i Colombia har siden 1958 krevd 260.000 menneskeliv og drevet 7 millioner på flukt, ifølge colombianske myndigheter.