Det var en bitter Jonas Gahr Støre som kjempet seg gjennom partilederdebatten på NRK i går kveld. Han hadde trolig håp til det siste om at landsstyret i KrF ville stemme ned den plattformen Ropstad kunne knipe ut. Men med knappest mulig margin, blir nå KrF med på Høyres og Frps lag.
Det er to underlige blokker i norsk politikk i disse dager. Ingen av dem virker å passe særlig godt sammen. Venstre er et tulleparti med en tulleleder, og hennes «klimaseire» vil bli en økonomisk katastrofe hvis de blir implementert. Den såkalte satsingen på næringer som statlige fond skal allokere penger til for å vri investeringer ditt markedet ikke vil, hadde gjort Stalin misunnelig. Slik statlig økonomisk planlegging burde hørt fortiden til. Og det har naturligvis ingenting i H og Frp å gjøre.
Ropstad fikk lite konkret igjen, kan det virke som, men han har vunnet en strategisk seier. Hareide er borte – trolig for godt – og KrF blir «blå» fortsatt. Og så kan partiet dele ut nær 40 milliarder i «bistandsmidler» (kollekt) til ulike organisasjoner som, i stor grad, mest later som om de gjør noe for verdens fattige.
Siv Jensen ble av opposisjonen kåret til forhandlingens vinner, og det i seg selv er nok. Det meste av politikken dreier seg jo om persepsjoner. Siv så da også svært fornøyd ut. Og innvandringspolitikken som ble forhandlet frem var strammere enn mange fryktet. For de blå hos KrF er det sikkert greit nok, innerst inne. De er fornøyd med å kunne føle seg bra, ved å snakke raust. Og Venstre har jo hengt seg opp i klimamyten og ytte nok liten motstand. Derfor dette innvandringsresultatet, som også Støre bifalt, og helt sikkert Vedum også.
Alt i alt var det et greit resultat de kom frem til. Norsk politikk er som det er, og det er velgerne også. Foreløpig.
Og Erna vant over Jonas..