Norge får den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen siden 1985, slo statsminister Erna Solberg (H) fast sent torsdag kveld.
– Jeg er veldig glad for å stå her sammen med forhandlingslederne fra Frp, Venstre og KrF. Etter to uker er vi enige om en regjeringsplattform. Den er godkjent i alle partier, sa Solberg.
Hun møtte pressen på Gardermoen sammen med Venstre-leder Trine Skei Grande, Frp-leder Siv Jensen og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad.
– Dette er en historisk dag. Norge får den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen siden 1985, understreket hun.
– Mange land opplever ustabilitet, men vi har gjennom gode, men tøffe forhandlinger funnet sammen. Det viser at de fire partiene har en vilje til å finne løsninger og lage kompromisser. Vi står sammen om verdien av å bygge et samfunn nedenfra, fremholdt statsministeren.
Solberg trakk fram noen av utfordringene regjeringen står overfor i de to og et halvt årene som gjenstår av denne perioden. Det handler om å skape nye jobber, sørge for at flere kommer i arbeid, lede an i det grønne skiftet og sørge for små forskjeller, ifølge regjeringssjefen.
– Vi skal skape et bærekraftig velferdssamfunn, hvor flere er yrkesaktive og innvandrere kommer raskere i jobb.
Hun varslet lavere totalt skatte- og avgiftsnivå og enighet om flere konkrete tiltak for å bedre barnefamilienes situasjon, blant annet ved økt barnetrygd og økt støtte til studenter som får barn.
Enigheten har fått navnet Granavollen-plattformen.
– Hvert av de fire partiene har fått satt et tydelig preg på dokumentet. En flertallsregjering er viktig for stabilitet og for å løse de utfordringene vi har som ambisjon å gjøre noe med, sa Solberg.
Kan bli aktuelt å utvide regjeringen med flere statsråder
Statsminister Erna Solberg (H) er i full gang med å legge sin nye regjeringskabal, men vil foreløpig ikke si noe om hvordan den vil se ut.
– Den er klar når den er klar, jeg sier ikke noe om det i dag, svarer hun på spørsmål fra Aftenposten om når hun skal presentere firepartiregjeringen.
Men det kan bli aktuelt å utnevne flere statsråder nå når det er fire partier i regjeringen, sier statsministeren.
– Det kan bli en mulighet, sier Solberg.
Regjeringen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre består av 20 statsråder fordelt på 16 departement, inkludert Solberg selv ved Statsministerens kontor. Det er ventet at KrF vil få tre statsråder når de går inn i regjeringen, det samme som Venstre fikk da partiet sluttet seg til Solberg-regjeringen for et år siden.
Antall kvoteflyktninger holdes i utgangspunktet uendret under den borgerlige firepartiregjeringen.
Men i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram på Granavolden, heter det også at antall kvoteflyktninger «må sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer».
Denne formuleringen ble trukket fram av Frp-leder Siv Jensen som en av partiets seire da plattformen ble presentert under en pressekonferanse på Gardermoen torsdag kveld.
I plattformen heter det blant annet at Norge skal være en pådriver for å finne gode løsninger for verdens flyktninger, både gjennom hjelp i nærområdene og ved å ta imot kvoteflyktninger.
Regjeringen vil støtte planer om et forpliktende europeisk kvotesystem.
I forkant av forhandlingene krevde Venstre og KrF i utgangspunktet at antall kvoteflyktninger skulle justeres opp fra dagens 3.000 til 5.000, mens Frp ga klar beskjed om at de ønsket innstramminger.
Frp-leder Siv Jensen sier den nye regjeringsplattformen er bedre enn den forrige og nevner ytterligere kutt i eiendomsskatten som et av flere gjennomslag.
– Vårt landsstyre stemte enstemmig ja til en plattform som trygger Norge og sikrer et bærekraftig velferdssamfunn. Denne plattformen er bedre for Frp enn Jeløya-plattformen, sier Jensen om samarbeidsplattformen for en regjering med Venstre, Frp, KrF og Høyre.
Hun sier Frp gikk inn i forhandlingene med krav om lavere skatter og avgifter, fortsatt historisk satsing på samferdsel og mindre bompenger, samt en fortsatt restriktiv, rettssikker innvandringspolitikk. Alt dette fikk de gjennomslag for, mener Frp-lederen.
Hun trakk blant annet fram at antallet kvoteflyktninger skal reduseres hvis antall asylsøkere øker betydelig, samt at Frp har fått gjennomslag for å redusere eiendomsskatten fra 5 til 4 promille.
– Det betyr at en tredel av alle kommuner med eiendomsskatt må kutte i satsene sine, sier Jensen.
Frp-lederen er også storfornøyd med at Stortinget ikke lenger kan «vanne ut» Frps politikk, ettersom de nå er en del av en flertallsregjering.
– I en flertallsregjering er vi sikre på at politikken vår blir gjennomført uten å bli vannet ut i Stortinget. Det er ofte Frps politikk som har blitt stoppet i Stortinget, men slik vil det ikke være framover, sa Jensen.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er bekymret for den nye flertallsregjeringen, som han mener kan være starten på flere innstramminger i abortloven.
– Dette er en historisk dag, men det er på den triste siden, sa Støre under den første partilederdebatten etter at Venstre, KrF, Høyre og Frp sa ja til å danne en flertallsregjering torsdag kveld.
– For første gang siden 1970-tallet blir det en innstramming i abortloven. Det betyr at kvinner som må ta et utrolig krevende valg knyttet til abort, et tungt og etisk vanskelig valg, får beskjed om at de må i nemnd og mister retten til å bestemme selv. Og KrF har sagt at dette er starten på arbeidet for innskrenkning av abortloven, fremholdt Støre.
Han sa seg enig med Frp-leder Siv Jensen i at den nye flertallsregjeringen vil sikre Frp mer innflytelse på Stortinget, og tror også Høyre får mer innflytelse. Venstre og KrF sier han at kun har fullbyrdet Erna Solbergs drøm.
– Jeg er glad for at Stortinget tidligere hadde kraft til å si nei til mange av forslagene til Frp. Nå blir de vedtatt, og det betyr mer Høyre- og Frp-politikk, hvilket vil si mer usosial skattepolitikk og mindre velferd, sa Ap-lederen.
Venstre har fått inn mål om 45 prosent klimakutt i ikke kvotepliktig sektor innen 2030 i den nye regjeringsavtalen.
– Det blir en ny klimakur for Norge, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da regjeringsplattformen ble presentert torsdag kveld.
Grande sier at det er enighet om at det skal satses på kollektiv, grønn skipsfart, engangsprodukter i plast skal forbys, og alle elbilfordelene skal fortsette.
I tillegg sier Venstre at det satses på en god skole for alle.
– De svake ungene skal få ekstra fagfolk og ikke ufaglærte, og vi skal få en mer fleksibel skolestart, sier hun.
Grande sier at kvaliteten på SFO og AKS skal økes, og de aller fattigste skal få tilbud om gratis SFO.
– Selvsagt kjenner jeg på blandede følelser. Men jeg fulgte det jeg mente var best for KrF og landet, lød meldingen fra Knut Arild Hareide etter nederlaget.
Dagen da KrF gikk inn i den første borgerlige flertallsregjeringen i Norge på 36 år, ble også dagen da Hareide gikk av som leder av partiet.
– Det er rart og spesielt å ikke være partileder. Men nå har jeg hatt god tid til å venne meg til tanken. Vi følger opp intensjonen fra landsmøtet 2. november, og da blir det min jobb å være med på å bygge partiet i den retningen, sa Hareide i et møte med pressen på Gardermoen torsdag kveld.
Landsstyret sa ja til å gå inn i regjering med Høyre, Frp og Venstre med 19 mot 17 stemmer. Hareide stemte med mindretallet.
KrFs landsstyre består i utgangspunktet av et «rødt» flertall – regnet ut fra hvordan partiet delte seg da det historiske veivalget ble gjort i fjor høst. Men torsdag kveld snudde stortingsrepresentantene Tore Storehaug, fylkesleder Ingelin Noresjø fra Nordland, fylkesleder Espen Andreas Hasle fra Oslo og KrFU-leder Edel Marie Haukland i Nordland, ifølge NTBs opplysninger.
På Facebook sier Hareide at det er enklere å stå igjen på perrongen selv om regjeringstoget har gått, når han vet at han gjorde det han mente var best for partiet og landet.
Etter at partiets stortingsgruppe enstemmig hadde stemt i tråd med landsstyreflertallets knappe flertall for å gå inn i regjering, ble første nestleder Olaug Bollestad klappet inn som fungerende KrF-leder på et ekstraordinært landsstyremøte.
Hareide sier at andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad fikk mye skryt for KrF-gjennomslag i plattformen.
– Jeg er særlig glad for at KrF sikrer økt barnetrygd, fritidskort for barn og unge og en likeverdsreform som sikrer like muligheter i samfunnet, skriver han på Facebook.
Den avgåtte partilederen fastholder at han ikke kommer til å bli statsråd i den borgerlige flertallsregjeringen. Han sier at hvem som blir partiets parlamentariske leder, først vil bli gjort kjent etter at KrFs nye statsråder er klare.
Hareide hevder at han vil jobbe for at KrF skal lykkes i den regjeringen som nær halve partiet ikke ønsket at partiet skulle bli en del av.
I den nye plattformen varsler regjeringen at den vil jobbe videre for å nå NATO-forpliktelsen om å komme opp mot 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024.
– Regjeringen vil fortsette med en reell styrking av Forsvaret og sikre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, heter det.
– I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff vil regjeringen ta sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning i retning av toprosentmålet, står det i erklæringen, som ble lagt fram på Gardermoen sent torsdag kveld.