Både velstående og «vanlige» nordmenn har kontaktet private sikkerhetsselskaper etter den antatte bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen. – Mange er bekymret.
– Saken har vært en wake-up-call for mange om at ting kan skje også her i Norge, som i utgangspunktet er et trygt land, sier tidligere leder for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, til NTB.
Han arbeider nå som rådgiver i firmaet Sikkerhetsledelse AS, et av flere private sikkerhetsselskaper som har merket økt pågang etter at den antatte kidnappingen av Hagen ble gjort kjent for offentligheten 9. januar.
– Pågangen har vært veldig stor, både fra formuende og menigfolk som lurer på hva de kan gjøre for å beskytte seg mot hverdagskriminalitet, sier Snortheimsmoen.
– Jeg vil ikke si folk er redde, men de er bekymret og lurer på om dette med kidnapping er en trend, og om det er noe de bør bry seg om, fortsetter han.
Snortheimsmoen var en av foredragsholderne under seminaret «Risiko for kidnapping blant næringslivsaktører. Hva er trusselen?» i regi av Næringslivets sikkerhetsråd fredag formiddag. Også der var pågangen stor, og alt fra etablerte forretningsfolk til ferske gründere var til stede.
Hovedbudskapet de fikk var at nordmenn flest har lite å bekymre seg for. Lav korrupsjon i politiet, relativt lav ulikhet i samfunnet, små avstander og høye straffer bidrar til at risikoen for kidnapping er mindre her enn i andre land.
– De aller fleste i Norge trenger ikke å være redde, sier Mahmoud Farahmand, tidligere etterretningsoffiser og nåværende sikkerhetsekspert i rådgivningsfirmaet BDO.
– Men risikoen kan være annerledes for enkeltindivider i samfunnet, understreker han.
I Asia, Sør-Amerika, Midtøsten og deler av Afrika, der risikoen for kidnapping er størst, er det ofte kriminelle grupperinger, organiserte kriminelle eller grupperinger med religiøse eller politiske motiver som står bak. I Norge og Europa er det som regel økonomisk vinning som er formålet.
– Og i Europa kreves det en litt annen organisering for å kidnappe noen enn i for eksempel Mexico. Skal du kidnappe noen med krav om løsepenger her, må du være betydelig bedre organisert, sier Farahmand.
I stedet for å bekymre seg for kidnapping bør man ta grep for å beskytte seg mot annen kriminalitet, påpeker Fredrik Rye-Ramberg, som tilbrakte flere år i det svenske forsvaret og nå jobber i sikkerhetsfirmaet Aeger Group.
– Det finnes et lite fåtall i Norge som kanskje kan være utsatt. Folk flest trenger bare å være litt mer bevisste på atferden sin. Har du signalisert din velstand via åpne profiler i sosiale medier, kan du lettere bli mål for ren vinningskriminalitet, sier han.
Selv om trusselbildet i Norge generelt er lavt, er det utviklinger i samfunnet som gjør at man bør ta flere forholdsregler, mener Snortheimsmoen.
Han etterlyser for eksempel bedre kontroll av kryptovaluta som monero, valutaen Hagens kidnappere ønsker å bli betalt i.
– Det er også en del opplysninger ute på nett om formuende som jeg stiller spørsmål ved, for eksempel disse topplistene over Norges rikeste og hvor de bor og så videre. Trenger vi dette? Hvis vi er så opptatt av hvem som er rikest, kan man jo heller bruke skattelista. Da legger man igjen spor det er mulig å ettergå, sier Snortheimsmoen.
Nettopp mangelen på spor preger letingen etter Anne-Elisabeth Hagen. Hun antas å ha blitt kidnappet 31. oktober i fjor, men nærmere tre måneder senere har politiet ingen anelse om hvor hun er eller hvem som bortførte henne.
Så langt har de mottatt 1.102 tips i forbindelse med saken, sjekket ut flere mulige skjulesteder, avhørt flere personer, og fullført kriminaltekniske åstedsundersøkelser ute og inne på eiendommen til ekteparet Hagen i Sloraveien på Fjellhamar i Lørenskog, uten hell.
Flere tips om to personer som ble avbildet av videoovervåkingskameraer på arbeidsplassen til Hagens ektemann, Tom Hagen, er blant ledetrådene politiet følger videre.
– De er fortsatt ikke identifisert, men vi har flere tips som fortsatt er under bearbeiding, sa politioverbetjent Christian Berge i Øst politidistrikt til NTB fredag ettermiddag.