Illustrasjonsbilde. Grekere i tradisjonelle kostymer danser nær en statue av Alexander den Store, under protester mot navneavtalen mellom Hellas og Makedonia ved Thessaloniki-sjøen, Nord-Hellas 30. juli 2018. / AFP FOTO / Sakis MITROLIDIS

Den 4. februar talte Mikis Theodorakis foran et folkehav på Syntagmaplassen
i Athen (Aftenposten mener det kun var 100 000 oppmøtte, men et raskt blikk
på opptakene fra demonstrasjonen avslører at det må ha vært mange, mange
flere enn det. Organisatorene selv taler om 1,5 millioner oppmøtte.) Den
gamle komponisten kom med hard kritikk mot den sittende greske regjeringen
som som vurderer å tillate nabolandet i nord gå under navnet «Makedonia».

annonse

Makedonia er et navn som har blitt brukt om et område i Sør-Balkan helt fra
antikken av. Historikeren Herodot (400-tallet f.Kr.) bruker det flere ganger i
sine skrifter. Aleksander den Store er definitivt den mest kjente makedoneren,
siden han la under seg veldige landområder både i Europa, i Afrika, i
Midtøsten og i Asia.

Staten som i dag forsøker å kuppe dette navnet består stort sett av slavere
og albanere som mener at de er direkte etterkommere av Aleksander den
Store. Dette er en løgn som heldigvis kan avsløres raskt ved å slå opp i en
historiebok. Slaverne dukket nemlig ikke opp i Balkan før på 500-tallet, det vil
si over 800 år etter Aleksanders død. Albanerne mener også, uten noe
overbevisende historisk grunnlag, å stamme fra den samme kongen.

Makedonerne var grekere. Det finnes en rekke historiske beviser på det. Det
mest kjente er det faktum at medlemmene av kongedynastiet i Makedonia
deltok i de olympiske lekene, et arrangement strengt forbeholdt grekerne.

Noen vil kanskje spørre: hvorfor er det så viktig å engasjere seg i denne
navnekonflikten? Har det egentlig så mye å si hva et land velger å kalle seg?
Svaret i dette tilfellet er et rungende «ja!» En allegori kan kanskje hjelpe
leseren med å forstå noe av problemet. Se for deg en nyoppstartet bedrift
som selger brus og andre leskedrikker. La oss si at denne bedriften ønsker å
kalle seg «Nye Coca-Cola». Bør de få lov til det? Selvfølgelig ikke.

Denne staten ønsker altså å tilrøve seg navnet Makedonia, og dersom de
lykkes i det er det ikke usannsynlig at de ved en senere anledning vil komme
til å legge krav på deler av Nord-Hellas som også går under dette navnet, og
da kan vi få en ny krig i Balkan. Det er derfor viktig at Hellas og resten av
verden tar et klart standpunkt i denne saken og nekter denne staten å kalle
seg Makedonia.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.