UDI-direktør Frode Forfang presenterer 2018-tallene for arbeidsinnvandring fra EØS og tredjeland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Antall arbeidsinnvandrere fra India og andre land utenfor EØS steg i fjor til 6.196. – En type innvandring som går litt under radaren, mener UDI-sjefen.

Nye innvandringstall ble presentert av UDI tirsdag, rett før KrF presenterte sine nye ministre som skal samarbeide i regjering med Høyre, Venstre og Frp.

Hvis alle grupper innvandrere og flyktninger ses under ett, har antallet vært synkende i flere år. Både antall arbeidsinnvandrere fra EØS-land og flyktninger og asylsøkere har gått betydelig ned.

annonse

Men én gruppe skiller seg ut og er voksende: Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

– Den typiske innvandreren i denne gruppen er en mannlig indisk ingeniør, gjerne i IT-bransjen, sa UDI-sjef Frode Forfang da tallene ble lagt fram.

India på topp

Antallet utlendinger fra land utenfor EØS, som fikk arbeidstillatelse i Norge, økte i fjor til 6.196. For ti år siden var det tilsvarende tallet omtrent 4.000.

India troner på toppen av listen over landene disse arbeidsinnvandrerne kommer fra. I løpet av to år ble antall indere mer enn fordoblet til 1.901. Mange av dem er høyt utdannede IT-folk.

annonse

Indere topper også listen over familieinnvandrere i fjor med 915 innvilgede tillatelser.

Til sammenligning fikk litt over 3.500 mennesker asyl eller beskyttelse som kvoteflyktninger i Norge i fjor.

– Fortsatt er det slik at asyl og den typen innvandring får ekstremt stor oppmerksomhet, sier Forfang til NTB. Han mener arbeidsinnvandring i stedet «går litt under radaren».

– Norges behov styrer

På andre plass på listen over faglærte arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS ligger USA. 506 amerikanere fikk arbeidstillatelse i Norge i fjor.

Samtidig kom det 1.222 sesongarbeidere fra Vietnam. Mange av disse utførte oppgaver i landbruket.

annonse

Forfang tror denne typen arbeidsinnvandring får mindre oppmerksomhet enn flyktningene fordi den oppleves som mindre utfordrende – og fordi den i stor grad er styrt av behovene til norsk næringsliv.

– Her er det faktisk Norges behov som styrer. Det er den store forskjellen, sier han.

Asylinnvandringen har i stedet sammenheng med behovene til dem som kommer, påpeker UDI-sjefen.

Kraftig nedgang

Europeiske arbeidstakere fra EØS-land er den desidert største gruppen mennesker som innvandrer til Norge. Men antallet har falt kraftig, fra over 40.000 i 2010 til litt over 20.000 i fjor.

Samtidig flytter mange europeere tilbake til sine hjemland hvert år. Til sammen utvandret det 26.600 utlendinger fra Norge i 2017, ifølge SSB.

Reglene for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS er mye strengere, og de må som hovedregel ha et konkret arbeidstilbud for å kunne flytte til Norge.

Forfang mener myndighetene er opptatt av å legge til rette for denne typen innvandring. Mange av dem som søker om arbeidstillatelse, får søknadene behandlet i løpet av et par uker.

Mange asylsøkere må belage seg på mye lengre ventetid, selv om variasjonen her er stor.

annonse

– Når det gjelder asyl, har prioriteten vært at de som har en åpenbart dårlig sak, skal tas raskt unna, sier Forfang.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon